Små drypp fra sist uke

Siste uke var en god uke. 

Her kommer noen små klipp fra noe av det som har skjedd og som vi har fått vært med på. 

Gud er trofast og så uendelig god, og vi er så takknemlige for hva Han gjør i og gjennom oss. 

Praktisk arbeid utenfor studioet for internstudentene og staben vår + Magnar.
Vi kan jo ikke bare lovsynge dagen lang. :)
Lukas ville jo også hjelpe til. 

Ungene koser seg både høyt og lavt. 

For en inspirerende og smittsom dame.
Det var fantastiske å høre henne forkynne og bli inspirert av hennes lidenskap for Jesus. 

På mandagens bønne- og lovsangssett, som jeg ledet, var dette hovedfokuset vårt.
For et privilegium å få be for våre brødre og søstre som blir forfulgt. 

Ja, det kommer mer, men har hatt det litt travelt, så det kommer litt i rykk og napp. 

Neste innlegg vil bli om "Å være andres mentor". 

Takk for at akkurat du stikker innom bloggen vår. 

Det setter vi så stor pris på. 

Skrevet av Christina

Gavmildhet

En ting som har gjort inntrykk på meg i løpet av de 5 månedene vi nå har vært her - er folks gavmildhet. 
De fleste her har ikke så veldig mye penger å rutte med, men allikevel er folk så utrolig generøse. 
Feks så har jeg til nå vært i 3 babyshowers (fest for dame med baby i magen) siden vi kom hit. Min første tanke var at: "Folk gir sikkert ikke så masse, så jeg legge meg på en ok liste, slik at jeg ikke gir for mye." Det jeg imidlertid oppdaget var at veldig mange gav mye mer. Noe som jeg ble veldig overrasket over. 
Nylig spurte jeg en av mine stabsvenner som har vært en stund i YWAM, om hva som var vanlig, for dette var noe jeg har stusset over. Hun fortalte meg da at selv om folk ikke har så mye, så ønsker alle å være rause med hverandre fordi en vet hvor lite de andre også har. Og da hun fortalte meg hva som var vanlig å gi der hun kom fra i YWAM (25 $ til folk som hun ikke kjente noe særlig og mellom 30 og 50$ til venner) så ble jeg skikkelig overrasket.

Fra et av de mange babyshowerne

Et annet eksempel er at folk er så velvillige til å spandere på andre (jeg har flere ganger blitt velsignet med te eller kaffi på kafe) selv om jeg vet at de ikke har mye selv. 


Så ja jeg har lært noe av det, og føler virkelig at jeg lever i et community som verdsetter gjestfrihet og gavmildhet.   

Kulturforskjeller

Å være rundt mennesker fra overalt på kloden åpner øynene mine på hvor ulike vi mennesker er. Og det er jo ikke til å fornekte at kulturen vi kommer fra preger oss.
Jeg kunne ramset opp en hel haug med kulturforskjeller som jeg har sett og opplevd her.
Men den siste oppdagelsen jeg har gjort er forskjellen på hvordan nordmenn og koreanere forholder seg til arbeidsmengde og fritid.
Etter å ha pratet med en del norske ektepar som tar DTS her så har flere av dem nevnt at de synes det er ganske travelt å ta skole, travlere enn å jobbe hjemme. Og de har vært noe frustrert over å ha lite fritid. Noe jeg har skjønt godt.
Så pratet jeg med ei koreanske venninne av meg om det med arbeidsmengde og fritid, og da fortalte hun at de fleste koreanerne som kommer hit synes det er skikkelig lett å ta DTS her.
"De gjør jo ingenting." DTS i Korea er visst skikkelig hard core.
Jeg måtte jo le godt da jeg hørte det. For en forskjell.
Og selv har jeg også måtte meg venne meg til å ha mindre fritid og lengre arbeidsdager. Forventet at stab ihvertfall skal arbeide 40 timer i uken. 
Spennende og artig er det uansett å se og lære om forskjeller oss kulturer imellom. 

Kan kanskje sammenlignes med denne rusjebanen? 

Skrevet av Christina

Årets nyttårsforsett

Da vi rundet 2012 tenkte jeg over livet mitt,

og jeg spurte Gud: 

"Hva gjør jeg egentlig her?"

"Hvorfor er jeg akkuart her på Hawaii?"

"Hva vil du for fremtiden?"

Opplevde at Gud svarte meg med en sang. 

Sangen: "I will Follow". 

Og den har blitt mitt nyttårsforsett for 2012.

Du kan høre den her: 

http://www.youtube.com/watch?v=nnwz3xx_yGs

"I Will Follow"

Where you go, I'll go
Where you stay, I'll stay
When you move, I'll move
I will follow...

All your ways are good
All your ways are sure
I will trust in you alone
Higher than my side
High above my life
I will trust in you alone

Where you go, I'll go
Where you stay, I'll stay
When you move, I'll move
I will follow you
Who you love, I'll love
How you serve I'll serve
If this life I lose, I will follow you
I will follow you

Light unto the world
Light unto my life
I will live for you alone
You're the one I seek
Knowing I will find
All I need in you alone, in you alone

In you there's life everlasting
In you there's freedom for my soul
In you there joy, unending joy
and I will follow

Hva gjør vi akkuart nå?

Min kjære søster (s0m kommer hit om 2 uker...jippiiii) etterlyste nytt blogginnlegg. Og ja, det har vært i tankene mine i flere dager. Men på grunn av litt mye å gjøre så har jeg ikke hatt sjansen før nå. Bedre sent enn aldri. Det som er litt dumt er at jeg ikke har funnet kameraet vårt på flere uker, så det blir litt lite bilder å vise. 


Tenkte jeg bare kunne fortelle litt hva vi driver med akkurat nå for tiden. Hvilke arbeidsoppgaver vi har og hva tiden går med til. Så noen dype og velformulerte tanker blir det ikke. 


Magnar: 
Magnar og jeg leder jo internshipet for School of Worship dette Kvartalet (Quarteret) så Magnar har hatt nok å henge fingrene i med bønn, lage timeplaner, planlegge stabsmøte, møte med mentorer, planlegge gruppesamlinger, finne ut av økonomien, hjelpe internstudentene med øvelser og gi tilbakemeldinger på lovsangssett. Utenom det så har han vært med og spilt trommer på mandag og torsdagsmøtene på basen og bestilt instrumenter til School of Worship avdelingen. 
Så han har definitivt vært den mest hektiske av oss, men han elsker jobben sin og føler at han er på rett plass og han lærer masse. Engelsken har også blitt bedre og bedre, noe han er veldig takknemlig for. Til og med jeg har blitt imponert av ham :) 

Magnar i studio med stabsvenner

Christina: 
Mine arbeidsoppgaver for dette Kvartalet blir å hjelpe Magnar med planlegging, lede bønnedelen i bønn- og lovsangssettet i Bønnerommet hver mandag fra 13-15, ukentlige mentorsamtaler med 3 av internjentene våre (2 koranske og en amerikansk), være med i Keiki Corner, delta på noen av samlingene med staben og internstudentene, hjelpe til med lunsjpausen for klassen til Kaleb en gang i uka og ellers bare hjelpe Kaleb med lekser og  være mor (og den siste er jo fantastisk, det å få så inn i våre egne unger). 
Det er utfordrende å være i misjon, men du og du så mye jeg lærer. Du kan si at læringskurven har gått rett til værs på både godt og vondt. :) 

Kaleb: 
Kaleb har jo begynt på ny skole og trives veldig godt. Han virker alltid glad når han skal på skolen, og læreren sier at det går veldig bra med han. Han har begynt å prate litt mer i klassen og akademisk sier læreren at han er veldig smart og tar ting fort. Nå leser han engelske bøker og kan gjøre en del av leksene selv uten at jeg må forklare hva han skal gjøre eller hva som står i en oppgave. Så det er jo en lettelse for oss som foreldre. 

Lukas: 
Lukas begynte nylig på Keiki Corner igjen med flere nye unger, men koser seg selv om noen av vennene hans har begynt i barnehage. Det siste hippe leketøyet er dukka til Isabella. Den bærer han rundt, koser med, mater og sover ved siden av. Noe som jeg synes er veldig koselig. Jeg er ikke bekymret :) Han er også veldig flink til å ta seg av Isabella og ta med henne i leken. Så de to koser seg masse sammen. Engelsken kommer også mer og mer for han, men noe sakte går det. Men han har begynt å late som han prater engelsk, selv om jeg ikke forstår halvparten av det han sier. 

Isabella: 
Ja, hva kan jeg si om Isabella. Familiens sjarmtroll og tøysejente. Hun prater mer og mer, og det siste nye er vel "I see you", "Daddy", "Komma ner". Hun liker godt å synge og de siste på topp er "Thank you Lord for giving us food" og "Oh happy day". Hun er skikkelig kjapp og springer overalt og vil helst gjøre det samme som Lukas. Alle rundt her sier at hun bare blir blondere og blondere, noe som er skikkelig rart. Hadde aldri trodd jeg skulle ha ei blond jente. Men sola gjør nok sitt :) 

Takk til mor og far som gav oss penger til sofa.
En skikkelig velsignelse når en har vært uten i  5 måneder. 

"Se Jeg gjør noe nytt.."

Et nytt år og nye muligheter. Og hva er ikke bedre å starte et nytt år med enn 500 nye studenter som har ankommet YWAM Kona basen for å få livene sine forandret. Sist torsdag var det "Arrival Day" (Ankomst dag) her på basen og folk strømmet på. Dette Kvartalet er det mange familier som har kommet, og flere familier fra Norge. Og det er så spennende å se hvor forventningsfulle folk er. Jeg har nesten fått et lite kick selv av å bare se alle disse nye studentene som har reist jorda rundt for å  komme nærmere Gud og Hans plan for deres liv. 


Det har vært både godt og rart å ikke være nye selv. Kjekt å kunne ønske andre velkommen og være til mer hjelp for dem enn vi var sist Kvartal da vi var ferske selv. Og rart at plutselig er en hel haug med kjente ansikt borte og en hel haug med nye ansikt å bli kjent med. Kaleb har allerede fått seg noen norske kamerater i nabolaget som han koser seg sammen med. 


Men midt oppi dette er vi litt glade for at vi fortsatt har kjente studenter å forholde oss til. De går nå under navnet "Interns" - og er en miks mellom student og stab, og vi har 9 av dem som vi er ledere for. I tillegg har vi som sagt tidligere 6 stab som skal være med å lede sammen med oss. Vi startet opp på torsdag med infomøte, og deretter brukte vi helgen på å pleie det sosiale med en kjekk tur til en av strendene her og Potlock (alle tar med seg mat som vi deler) med kulturelt tema. Kjempegøy å være i gang, men også mye å gjøre. Men vi trives sååå godt, så da er det verdt det. 


Ellers nye ting som har skjedd er at Kaleb har begynt på ny skole: The Learning Center. Det er en skole som YWAM driver her på basen og som er en privatskole med lærere (noe som ikke er en selvfølge her, hvor en annen skole på basen er drevet av foreldre). Han begynte i 1.klasse selv om han skulle ha gått i 2.klasse, men barn her kan allerede lese og skrive når de begynner på skolen og er derfor kommet lenger enn 1.klasse i Norge. Og så det jo ikke hans morsmål. Til nå trives han veldig godt og går i klasse med 12 andre, og han kjente noen av ungene fra før så det hjalp veldig. 


Annet nytt er at Keiki Corner til Lukas skal låne rommet vårt hver mandag, onsdag og fredags formiddag for deres samlinger, for Foundation School (skolen som Kaleb gikk på før jul) har så mange unger at de trengte Keiki Corner sitt rom. Men det blir kjekt å kunne ha et hjem som lærer og trener opp de små til å kjenne Gud og kose seg sammen. Vi må jo ha det mer ryddig, men det er jo kanskje bare et pluss :) 


Så et nytt år ligger foran oss og dere der hjemme i Norge med blanke ark og fargestifter tell. 

Første skoledag og med skoleuniform T-skjorten på. 

Første Monday Morning Worship for januar Kvartalet

Skrevet av Christina

Dryss fra romjula

En litt forsinket oppdatering på romjulsuken. 

Vi hadde noen fantastiske dager sammen med mine foreldre og vi var også noe sammen med Åshild sin familie. 

Selv om det bare ble helt fri i noen få dager så følte jeg for første gang at vi var turister her, siden mor og far var her og vi tok dem med på ulike turer på øya. 

Min favoritt var nok å se vulkankrateret i "Volcano Park" og røykskyen som steg opp fra den. Superfasinerende. 

Det var virkelig en velsignelse da mor og far spanderte nyttårsmiddag på oss(etter forslag fra meg:) ) på en restaurant med de beste rekene du kan tenke deg.  

Vi brukte også en del av romjula til å forberede til internshipet som offisielt startet i går. 

Klare for julemiddag 

Tusen takk for det gamle...

Godt nyttår!! 

Vi vil bare benytte anledningen til å takke for det gamle.

Det har jammen meg vært et spennende år 2011. 

Livet vårt ble snudd opp ned. 

Og dere, venner og familie, har vært en del av det. 

Gode minner med turer, samtaler, opplevelser, lått og løye, har betydd så mye. 

Så igjen, "takk for det gamle". 

Og da kan vi med forventning se frem til det NYE. 

Det som Gud har for oss og deg/dere i 2012. 

En kjempestor nyttårsklem fra Christina & Magnar