Himmelsk Apple Support

I sist uke hadde vi et lite uheld som skapte mye hodebry for oss. Jeg satt ute på kjøkkenet og jobbet på mac'n da Isabella plutselig kom med et glass vann. På et aller annet vis så klarte hun å gjøre en bevegelse som ente med at neste alt vannet havnet opp på tastaturet. Jeg fikk straks en melding på skjermen at et par av porten var ødelagt pga for stor elektrisk spenning. Umiddelbart startet jeg bergnings arbeidet, jeg trakk ut ledningen, skrudde av maskinen, snudde den rundt og på høykant, fant fram hårfønen og start med akutt lufttørkning.
Etter en liten stund så den tørr ut og jeg prøvde å starte den igjen men ingen ting skjedde. Prøvde flere ganger i løp av dagen, men med samme resultat. Fikk lånt meg en annen maskin og leste meg opp på internett at maskinen burde stå et par dager, førsøk på å starte den fortidlig ville bare gjøre vondt verre. Frustrasjon og fortvilelse preget de voksne, og utolmodiget preget ungene som hadde lyst til å se en film lørdags kveld.


Mandag ettermiddag fikk jeg endelig tid til å ta en tur på mac butikken og snakke med verkstedet. Etter å ha forklart situasjonen fikk jeg to alternativ:
1. Levere inn mac'n slik at de kunne registrer den. Dette ville koste 80 $. Deretter måtte de sende den inn til reperasjon, noe som ville koste ca 900 $.
2. Kjøpe ny maskin til ca 1199 $
Det endte med at jeg tok makinen med meg hjem og lurte på hva jeg skulle gjøre. Det så ut som om et uhell med et glass vann, kom til å bli meget dyrt.


I dag (tirsdag) ble det plutselig fart på sakene igjen. Isabella tok sin vanlige hvil etter lunsj og dermed var jeg og Lukas nødt å bruke litt tid inne. Etter en god stund med div leker gikk han til slutt lei og ville heller se på film. Jeg sa at det gikk ikke fordi datamaskinen var ødelagt. Hadde tidligere på dagen prøvd å starte den opp igjen uten å lykkes.
Lukas ville ikke gi seg så jeg sa at hvis vi ber til Jesus så kan han hjelp oss. Jeg forklarte at Jesus har sagt at hvis to eller tre blir enige om å be for noe, så skal det skje. Det ente med at vi begge la hendene vår på mac'n og ba en enkel bønn til Jesus om at han kunne fikse mac'n.
Da vi var ferdige med å be, satte jeg spent i ledningen og åpnet maskinen. Gleden hos både far og sønn var overveldene da vi oppdaget at maskinen startet med en gang.

Etter et glass med vann over datamaskinen har vi lært følgende: Himmelsk data support er best og rimeligst. GLORY to the One. Jesus we love you!!

Det du gjør mot en av disse mine minste...

I internshipet har vi den siste tiden snakket en del om hvordan vi kan bli så opptatt av våre egne ting, bare det å lovsynge, at vi glemmer andre viktige deler av livet, som det å hjelpe andre. Derfor valgte vi sist fredag å gjøre noe helt annet enn det vi pleier. I steden for å bare samles og lovsynge Gud og lytte til Han så reiste vi til Childrens Beach og hjalp et arbeid som heter "Deep and Beyond" som drives av YWAM. 

Målet deres er å nå ut i samfunnet til de svake og hjelpeløse med en visjon som lyder slik: 

Helping people experience freedom through outdoor activities and discovering nature. 

De har ulike måter de gjør dette på, men vi var med på noe som de kaller "Snorkel Day". Hvor mennesker med fysiske og psykiske lidelser alt fra barn til voksne kan komme å få assistanse og hjelp til å få en opplevelse i vannet og møte mennesker som bryr seg. Vi var inndelt i landteam og vannteam. Hvor de på land skulle ønske folk velkommen, prate med dem etc., mens vannteamet tok dem med ut i vannet. Jeg var med på landteamet sammen med flere av internstudentene våre.

For en sterk opplevelse, å se internstudentene m.fl hjelpe multihandikappede barn og voksne ut i vannet hvor de blant annet kunne få ligge på surfebrett og bare kose seg. Og så fikk alle sammen servert en gratis lunsj laget av flere på landteamet. Det var så kjekt å bare kunne få tjene andre for en dag og gjøre noe for disse som ellers ikke har så mange muligheter. 

PS. Bildene er ikke tatt av meg, men er fra "Deep and beyond" sin hjemmeside. 

Nytt fra Kaleb, Lukas og Isabella

Kaleb: 
Koser seg fortsatt på skolen og lærer stadig mer og mer engelsk og koransk. Ja, de har koransk som "second language" i skolen, og hver uke kommer han hjem og spør meg og jeg vet hva høne, finger, mamma, pappa etc er på koransk. Noe jeg da ikke vet, men som han selvfølgelig da opplyser meg om. Feks så sang han en sang for meg på koransk i dag. Utrolig festlig. Han har også blitt bedre kjent med de i klassen hans og de siste dagene har han vært en del sammen med en gutt som heter Scott som også bor her på basen. Sist uke hadde de Valentines Day i klassen og da hadde alle sammen laget et kort til alle de andre i klassen, så Kaleb kom hjem med en bærepose med søte kort og godteri han hadde fått av de andre. Han er også blitt med i noe som heter Firestarters hver torsdag kveld, hvor de lærer om det å være en disippel og følge Jesus. Fortsatt så går det i DS spilling, lego og å leke Star Wars med kameratene (ja, gutter liker det  samme jorda rundt :) ). 

Lukas: 
Har blitt en større gutt, og blir stadig mer selvstendig og vil helst være ute alene med de store guttene (noe som ikke er så lett siden det er en regel på basen at unger under 6 år må ha oppsyn av voksne på lekeplassen). Men vi stoler mer og mer på han og han får derfor lov til å leke rett utenfor rommet vårt uten at vi er med han. Noen ganger tar vi allikevel feil som sist uke da vi lette etter han i over en halv time, mens han hadde jo bare gått bort på rommet til en norsk lekekamerat og sagt at mor og far vet hvor jeg er. :) Noe utfordrende har det vært for han å ha Keiki Corner på rommet sitt, for da føler han seg jo til tider litt vel hjemme, og det er jo ikke rart, for det er jo nettopp det han er. Ellers så trives han veldig med å gå på møte her på basen, så med en gang han hører lovsangen er i gang vil han ha på sko og sier at nå må vi gå på møte. Vi ber for tiden over hva vi skal gjøre med han til høsten når vi kommer tilbake, om det blir Preschool eller Foudation School. 

Isabella: 
Er fortsatt like aktiv og snakkesalig. Det siste på talefronten er at hun sier "shoes" og kommer bort til meg for at jeg skal hjelpe henne med å ta på skoene. Også har "my turn" blitt en populær frase. Men hvis hun ikke får vår oppmerksom når hun ønsker så setter hun i  å hyle. Jentehyl - definitivt noe nytt for oss. Favorittlekene er fortsatt tog, biler, matleke og dukkevogn. Ellers så elsker hun å spise mat og nytter enhver anledning til å få seg noe snack.  Kjeks er det store. 

Søstrene Solberg

Søsteren min har vært her i 2 uker nå og skal være her 1 uke til. 

Men så herlig det har vært å ha besøk av henne:

Kunne prate uten å tenke over hvordan jeg skal uttale meg. 

Bare øse ut av det som ligger på mitt hjerte. 

Høre nytt fra Bryne. 

Ha gleden av å introdusere henne til venner og kollegaer her. 

Se at hun blir inspirert av hva som skjer her på basen og det vi holder på med.

Gå på kino for første gang her sammen med henne og noen av internjentene.

HUN inspirerte meg til å kjøpe noen nye klær og sko (pleier som regel å være motsatt).  

For en gang skyld være brunere enn henne :) 

Så takknemlig for å ha en så fantastisk søster og venn!!! 

Tante Renate is in the house

Sist fredag  var vi så heldige å igjen få besøk fra Norge og denne gang av Renate (min søster). 

Det var jo bare så utrolig kjekt. 

Vi har gjort mye kjekt i lag allerede og gleder oss til flere uker med tante Renate i nærheten. 

Campingtur med intershipet -

En god måte å investere tid i folka vi er med å disippelgjøre. 

En natt i telt med 15 min gangavstand til vulkanen. 

15 grader om kvelden og 5 grader om natten (noe vi som nordmenn føles som en vanlig sommerkveld - mens de andre synes er umenneskelig kaldt). 

Tid til prat, åndelig fellesskap og "lått og løyje". 

Brannmann "Sam"

De fleste gutter drømmer en eller annen gang om å bli brannmann, men få blir det eller får muligheten til å spille helt midt i et flammehav. 
Men i går fikk Magnar sin guttedrøm oppfylt. Han fikk for første gang være med å slokke en brann. Sotete og røykluktene kom han hjem og lurte på om han kanskje skulle slutte med dette internshipet og heller bli brannmann :) 
Og ja, det var en skikkelig brann - eller det de her kaller "bush-fire" (bokstavlig talt ild i tørt gras). Brannen startet rett bak basen og spredte seg inn på noe av basen sitt område og på naboområdene, men heldigvis ble ingen av husene rammmet. For å si det slik så var vi takknemlige for at vinden blåste den veien den gjorde. 2-3 brannhelikopter og 4 brannbiler + mange frivillige var med for å få slukket brannen. 
Dette skjedde i 3-tiden i går, men i dag tidlig var det fremdeles flammer og brannmenn ute på brannområdene da jeg kjørte i et møte. Og røykeimen har ligget i lufta hele dagen i dag. 
Men ja Magnar - du er helten min :) 

Et halvt år siden sist...

...jeg bakte!!! 

Sist lørdag hadde jeg meg en liten bakedag på kjøkkenet mitt her i leiligheten, og det var helt fantastisk. 

Det er rart hva man setter pris på når man ikke har gjort det på en stund. 

Men du og du som jeg koste meg med å bare være inne en hel dag og kokkelere, til tross for at jeg fastet og ikke kunne spise noe selv. 

Resultatet ble Apple Crumble, Chocolate Chip Cookies og Havrekjeks m/kanel og rosiner. 

 Når en ikke har komfyr men koker eplene i en riskoker, så går det ikke like kjapt å snurre sammen en vanligvis så enkel Apple Crumble. 

 Du kan si det tok litt lenger tid enn vanlig, når jeg kun hadde plass til 6 cookies om gangen :) 

Men det smakte god i hvert fall i følge Kaleb og Magnar som spiste de aller fleste cookiesene :) 

Å være andres mentor

Å være andres mentor tar både tid og energi, men for en velsignelse det er. 

Det å få gå sammen med noen, oppmuntre, rettlede, inspirere, veilede, lytte og gi råd. 

Og ikke bare er det fantastiske å gi til andre, men jeg lærer så utrolig mye av det selv. 

Når jeg spør dem: "Hvordan går det med Bibellesningen?", "Hvilke mål har du?", "Når du de målene du har satt deg?" , da må jeg samtidig tenke gjennom mitt eget liv - hvordan det går med min bibellesning og mine mål. 

Jeg har tro på at det å være andres mentor og å selv ha en mentor fører til multiplikasjon av ledere. 

Meg og Anna (Hyun Jin), en av studentene som jeg er mentor for.