Modighet....

Modighet er ikke fravær av frykt,

 Men å handle på tross av frykt. 

I begynnelsen av april fikk jeg muligheten til å reise på en tur til Los Angeles. Jeg opplevde det temmelig surrealistisk å ta et fly som tok 5 timer bare for å skulle være et sted 4 netter. Men jeg vil nok ikke akkurat kalle det modighet, for å reise alene uten mann og barn kan av og til være en et lite pusterom i hverdagen.

Hovedsakelig bestilte jeg billettene for vi som familie var invitert i et bryllup, men det ble for dyrt for alle å reise, og da falt loddet på meg. Det var andre som også skulle reise herfra til bryllupet og de hadde sagt at jeg kunne bo sammen med dem hos en familie, men jeg hadde ikke skikkelig fred for det. Meg og to andre familier med 7 unger til sammen. Visste liksom ikke om jeg var helt klar for det, når jeg først skulle reise alene, pluss at jeg ikke ville trenge meg på. En uke før avreise hadde jeg ennå ikke fått helt klarsignal på om jeg kunne bo med dem, men jeg sa til Gud at det som skulle skje fikk skje. Kort fortalt: en venninne av meg skulle på en kvinnekonferanse samme helgen og vi kom i snakk om det helt tilfeldig, hun hadde også bestilt billetter, det viste seg å være eksakt de samme flyene som meg begge veien, hun hadde ikke noen å sove med (konferansen hadde billig hotell, men det innebar at hun måtte sove i samme seng med noen hun ikke kjente). Så vi endte opp som reisepartnere, rompartnere (ja faktisk i samme seng :) ) og det gjorde at jeg også kunne gå på konferansen så mye jeg ønsket.  For en velsignelse, det var det beste som kunne skjedd, for turen ble så bra. Ordet jeg sitter igjen med etter turen er: Modighet - for jeg fikk bli inspirert av vanlige mennesker som tar et skritt ut på vannet. 

Reisepartneren min Mel

Å ta skritt ut på vannet kan se veldig forskjellig ut, og jeg fikk være vitne til en nydelig brud som tok skrittene opp midtgangen til sin stolte og forventningsfulle forlovede. Og ikke lenge etterpå var de mann og kone, og på vei inn i en ny hverdag og eventyr som de ikke aner hvordan vil se ut, både i gode og onde dager. Begge to var våre studenter i den første skolen vi var stab i, de var begge med i internshipet som vi ledet og var etterpå stab med oss på de neste to skolene. Nesten alle brudepikene (bridesmaids) var også fra ulike School of Worship. Så det var veldig gøy å få være i bryllupet deres og velsigne dem videre i det som ligger foran dem. 

Godt fornøyd med bildene jeg tok. 

Kvinnekonferansen gikk under navnet "Brave Love" (Modig kjærlighet) og var den andre av sitt slag, med rundt 500 deltakere, men allerede skal det bli holdt mange flere konferanser rundt i USA. Hvor hovedessensen var at Jesus er hovedeksempelet på Brave Love. Når vi blir kjent med Han og ser oss selv som Han ser oss kan vi også være bærere av Brave Love. Og Brave Love kan ha mange ulike former og uttrykk - "overvinne løgner og vandre i sannhet og gå inn i det Gud har for en", "tilgi seg selv", "dø til en selv og åpne øynene og se en verden i nød, og spør Gud hva skal jeg gjøre", "å ikke tro at en kan gjøre det alene, men si at en trenger andre", "å gå til bordellene og vise kjærlighet til de prostituerte", "gå ut og gjøre en forskjell i lokalsamfunnet" +++. 
Flere av kvinnene hadde vitnesbyrd under konferansen om hva Gud hadde gjort i livene deres i sist konferanse eller hvordan de opplevde at Gud kalte dem til å være modige. En pastordame fortalte blant annet at hun hadde fire små barn selv, men for 2 år siden hadde de adoptert 4 tenåringer, og hadde nå 8 barn. En av venninne mine fortalte om et arbeid hun har startet her i Kona som følge av sist konferanse som går på å hjelpe tenåringsmødre med å kjøre dem til skolen og arrangere Baby showers for dem. 
Ja, jeg ble meget inspirert og utfordret for å si det slik, og flere kom med profetiske ord og bekreftelser. Det jeg fikk med meg av konferansen var verdt den 5 timers lange flyreisen. 

Onsdagsdamene mine sammen i LA på konferanse. 

"Vær modig og sterk og gå til verket! Frykt ikke og vær ikke redd! For Herren Gud, min Gud, er med deg. Han vil ikke slippe deg og ikke forlate deg..." 

1.Krøn 28.20

God påske!!

By Lukas

Ja, påsken er nå på hell, men jeg nytter allikevel anledningen til nok en gang å si "God påske!" til alle dere som flittig følger med oss. For påsken er jo tross alt historiens høydepunkt, vendepunkt, midtpunkt og lyspunkt. Hva kan da være mer godt enn det?

Som nevnt i midt påskeinnlegg fra 2012, så er påsken her veldig kort, med bare fridag på Langfredag. Butikker er åpne alle dagene i påsken og folk jobber og står i. Vi har allikevel hatt en veldig god og spennende påskeuke. En av grunnene var at noen brakte med seg litt av Norge til oss. Forrige helg kom nemlig Magnars onkel, tante og søskenbarn på en helgetur til oss fra Honolulu. Det var en glede å ha dem på besøk, og få lov til å vise dem rundt på øya "vår". Snakk om gode folk! Og jeg fikk til og med sjansen til å se noe av øya jeg aldri har sett før. 

Pololu Valley og Vulkanen

Utenom familiebesøk var påskeuka preget av spilleoppdrag, påskefest for Kalebs klasse og den klassiske amerikanske påskegg jakten (Easter Egg hunt). På Langfredag ble det arrangert en påskegg jakt på basen som var åpen for lokalsamfunnet. Den gikk under navnet "The Big Smiley Event" for alle midlene som kom inn gikk til operasjoner for ganespalt for barn i Thailand. Hun som ledet arrangementet kommer fra Norge og er en god venn, og jeg ble derfor spurt om å være med å hjelpe til (en noe festlig historie: jeg opplevde en dag at Gud sa at jeg skulle tilby meg å hjelpe henne med arrangementet, og rett etterpå fikk jeg en melding av henne og jeg kunne tenke meg å hjelpe. Da var jo svaret enkelt). 

Det var loddsalg, auksjon (premier, pynt m.m var alt blitt donert av butikker og bedrifter i Kona), ansiktmaling, ballonglaging, photoboot, gratis mat og sist men ikke minst påskegg jakt (for de som ikke vet hva det er, så kort sagt så er det små plastikkegg med litt snop e.l i som blir strødd utover et område og barna skal hente så mange de klarer til det er tomt). Og det var på denne jakten jeg kom inn i bilde. Jeg skulle på forhånd lage til området som jakten skulle skje på, og få folk til å være med å pynte og legge ut egg for de ulike aldersgruppene. Vi hadde til sammen 3000 egg vi la ut og over 115 påmeldte barn. Arrangementet fikk første side oppslag i lokalavisen noen dager før, og målet var $4500 men det kom inn $2000 mer, så det ble nok til 9 operasjoner. Fantastisk!! 

Tenk at Isabella også vant 1.premien på basaren.

Vi var også på en Easter Egg hunt på lørdagen som en lokal kirke arrangerer hvert år. Og jeg må si at jeg ble mektig imponert over at en kirke hvert år legger ned så masse tid, penger og krefter for å velsigne lokalsamfunnet. Denne gangen hadde de 1590 unger påmeldt. Alt er gratis og pastoren selv var MC. De sa selv at om det koster mye å ha et slikt arrangement så har Jesus gitt så mye til oss, at de vil vise noe av Hans kjærlighet til lokalsamfunnet. Det inspirerer!! 

Kaleb sjekker hva som gjemmer seg inni eggene han fant.

Skrevet av Christina