Familien i "Familien"

I de siste ukene har jeg fått et utvidet syn på hva det vil si å være mor i misjon. Ofte har jeg tenkt at jeg må være på de viktige møtene hvor avgjørelser blir tatt, stå på scenen og være SYNLIG i tjeneste for at det skal bety noe. Jeg har nå og da tenkt at en del av mødrene her i UiO burde være mer aktive i tjeneste (synlig tjeneste).

Det jeg allikevel ser mer og mer er at Jesus kalte oss til å leve i samfunn med hverandre.

"Og de holdt hele tiden urokkelig fast ved ..... og ved samfunnet..."  " Alle som trodde, var sammen og hadde alle ting felles. De solgte av eiendelen og det de hadde, og delte dem ut til alle, ettersom enhver hadde behov. "

 (Ap.gj 2:42,44,45) 

Noe leve opp til, og ja vi har en lang vei gå. Men når en har dratt ut i misjon og en ikke har storfamilien rundt seg lenger, så blir behovet for å leve i samfunn med andre mye større. Da ser en hvor stor betydning det har at en er til stede for andre, passer hverandre sine unger, deler på matutgifter, låner bort bilen, lager mat til andre som har det tøft etc etc. Det gjør det faktisk mulig for andre familier å være i misjon. En lærer seg å leve familie i en ny storfamilie (YWAM familien). 

I dag var jeg sammen med to venninner på stranda med ungene våre, og den ene hadde 2 unger selv og så passet hun 3 andre søsken. Dette for at foreldrene kunne få mulighet til å pakke for å dra på outreach. Det kan virke som en ubetydelig tjeneste, men skaper muligheter som vi ikke aner rekkevidden av. Og dette er også noe av den tjenesten jeg føler jeg står i akkurat nå, og være der for de andre misjonærfamiliene. Å forlate alt kjent og være aktiv i tjeneste krever mye, og da er det fantastisk å kunne være der for hverandre og heie hverandre frem. 

Vi klasseroms mødre (klassekontakter) samles hver onsdag og vårt motto er: "Create a community within the community" (skape et felleskap i felleskapet). Vi vil være der for lærerne og de andre familiene som har barna sine i skole, og skape et felleskap som tar var på hverandre, ser hverandre og hjelper hverandre. 

Passet på en venn av Kaleb og en venn av Lukas,
jeg og 5 barn i bassenget :) 

Så slik ser bassenget ut Renate :) 

En hjelp til å ha familien i Norge litt nærmere. 

Fotball+fotballsko=Glad gutt

Til alle fotballglade tanter og onkler kan jeg stolt meddele at endelig har familien Helland en "fotballspiller" i familien. En kamerast av Lukas (Keaka) skulle begynne på fotball og lurte på om Lukas ville være med. Det ble jo særdeles godt mottatt, så da ble det innkjøp av fotballsko, fotball og leggbeskytter som alle måtte ha. Fotballdrakten fikk de av laget. 

Og så var det å møte opp til det herlige tidspunktet kl 07:50 på lørdags morgen. Kulturforskjell? Oh yes. Men i lys av at det blir utrolig varmt her utpå dagen skjønner man det veldig godt. For å si det sånn, så rant svetten av Lukas. Det var i hvertfall 50 unger ute på banen, og de øvde på ulike øvelser i grupper og hadde fotballkamp på slutten. Det var herlig å være med på noe lokalt utenfor UiO bobla - sitte på gresset under en stor paraply og nyte synet av entusiastiske 4 og 5-åringer. Eller å bli revet med av ivrige foreldre som heiet på ungene sine under fotballkampen. 

Kameraten til Lukas er han i rødt

"Heia gult lag!"

2 ukers tilbakeblikk

2 uker har allerede gått siden vi kom tilbake til Kona og for oss som familie har det skjedd mye på de 2 ukene. Vi vil prøve å gi dere et lite bilde av hva vi har opplevd så langt. 

En aldri så liten ferie: 
Vi hadde på forhånd booket et hotell nede i byen  før vi reiste, og er så takknemlige for de dagene vi fikk være der. Venner kom på besøk i bassenget der eller var sammen med oss på stranden. Bare å komme oss over jetlagen og få litt god familietid var utrolig godt, samtidig som vi kunne lete etter nytt bosted uten å måtte tenke på vask av håndklær, utrydde maurkolonier eller vaske ut etter å ha bodd der. 

Skoletid for 3: 
Så har vi da fått 3 "skoleunger" i huset. Lukas og Isabella begynte i Kindergarden(Førskolen)og Preschool(Barnehagen) forrige onsdag. Det var en spesiell dag for oss som foreldre og plutselig skulle kjøre avgårde med minstejenta med ryggsekk, matpakke og uniform. For begge to har det vært en ganske stor overgang med tanke på språket og det akademiske, men de har klart seg tålig bra. Isabella synes fortsatt det er litt vanskelig å forlate oss - ikke fordi hun mistrives men hun forstår ikke så mye av det de sier. Hvordan klare å gå på do, når hun ikke vet hva hun skal si? 
En bratt læringskurve, men det kommer seg for hver dag. Hun har heldigvis mange venner der og det har hjulpet. Lukas er i full gang med lekser, å lære seg å skrive og telle opp til 30. Han kjente allerede mange i klassen, men lærerne er nye. Kulturforskjeller gir hverdagen en ny dynamikk :) 

Kaleb begynte på The Learning Center (LCCY) i dag, og det gikk fint sa han. Selv om noe av det første han sa med et smil: "De har veldig strenge regler". Da jeg spurte hva han mente med det, sa han at de måtte huske på mye. Feks henge en klesklype med navnet sitt på et spesielt sted for å vise at de er på skolen:) De har også forandret ukeplanene, så nå er det kortere dager (8.00-13.30)og mer individuell hjelp. Han er veldig godt fornøyd med det. Klassen er blitt mindre, så ved oppstart var de 8 elever og 2 lærere. En veldig kjekk gjeng.

Klassekontakt: 
For første gang er jeg klassekontakt (alle foreldre må ha 40 timers frivillig arbeid i skolen til Kaleb). Så det er noe nytt og spennende jeg ser frem til. Det innebærer litt mer enn i en norsk skole som blant annet å følge med på hvordan det går med klassen (noen familier som trenger oppmuntring etc), lage til fester for elevene, planlegge overraskelser og oppmuntring til lærerne, møte ukentlig med de andre klassekontaktene etc. Så jeg vil ihvertfall få med meg hva som skjer. I tillegg har alle foreldre 22 timers obligatorisk "lunch supervising"(se etter ungene under lunsj og frilek). 

School of Worship: 
Vi har hatt mulighet til å treffe staben og skolelederne ved et par anledninger og begynner stabstreningen på ordentlig  nå til helgen. Vi har med oss 3 nye stab som vi er veldig begeistret over, så det blir kjekt å komme i gang igjen. 

Litt bilder: 

Utrolig kjekt å treffe denne karen igjen. 

Jeg valgte ikke antrekket. :)  

Kjekt med nytt lekestativ på UiO basen. 

Første besøk på Akutten i dag med forslått finger(grunn:spilte Wii og slo fingeren i bordet). Full pakke med røntgen, rullestol(det var sykepleieren som kom med den) og undersøkelse. 

Heldigvis var den ikke brukket, men måtte ha på denne stilige tingen i noen dager. Lukas var meget fornøyd. 

Skrevet av Christina S.H

Vårt nye hjem

Som mange av dere vet så visste vi ikke hvor vi skulle bo når vi kom til Hawaii. Ja, misjonslivet byr på sine spennende utfordringer. Det eneste vi visste var at vi skulle bo på hotell de første dagene for å komme over jetlagen.

Pga at nesten alle stab er bedt om å flytte ut av campus for å få plass til flere studenter, er leilighetsmarkedet her i Kailua Kona veldig presset. Vi har brukt mye tid på å lete online etter leiligheter men også bedt og lagt det frem for Gud. Hele tiden har vi kjent at Gud har sagt at han skulle ordne det. Salme 23 som sier at "det mangler meg ingen ting" har vært med oss.

På torsdagen da vi landet på Hawaii fikk Magnar et nummer av sin gode kamerat Christian. Leiligheten ved siden av dem var ledig. Jeg prøvde å ringe på den, men ingen svarte. Derimot hadde jeg ringt på en annen leilighet og fått ordnet en visning på fredagen for oss. Men for en overraskelse som ventet oss, for da vi kom dit var det naboleiligheten til Christian (og Sharee) vi skulle se på. Vi likte leiligheten veldig godt og la inn en søknad på den (litt mer omfattende enn i Norge...) Flere andre var også interessert i leiligheten og vi mobliserte derfor litt venner i Norge til å være med og be om Guds ledelse og favør.

På lørdagen fikk jeg imidlertid en telefon fra en megler vi hadde vært i kontakt med da vi var i Norge og hun sa at vi kunne komme og se på en leilighet som hun leide ut. Jeg reiste bort på søndagen og likte den også. Hun sa at hun kunne behandle søknaden raskt og at jeg ville få svar i løpet av mandagen. Da mandagen kom og jeg leverte søknaden til henne, sa hun at det ville kanskje gå 1-2 dager før jeg fikk svar. Den første vi så på skulle svare innen tirsdagen (og vi bodde fortsatt på hotell og ville helst ut så fort som mulig).

Takk til alle som var med og ba! Og Gud svarte rimelig kjapt - for senere på mandagen ringte den andre megleren og sa at vi hadde fått den og bare en time etterpå ringte den første megleren og sa at vi hadde fått den også - og begge sa at vi kunne flytte inn neste dag!!

Spennede å leve med Gud. Fra å ikke vite hvor vi skulle bo og å prøve å finne leilighet i et veldig presset marked, så ordnet Gud det slik at vi fikk mulighet til å velge.
Vi takker Gud for en velsignelse med en egen plass, 2 soverom, 2 bad og adgang til svømmebasseng. Vi er såååå takknemlige og kjenner at det er godt å ha en Far i himmelen som forsørger for oss!!

Interiørprosjekt på budsjett :) og med grønne vegger :)

Leiligheten var umøblert så vi måtte kjøpe oss litt møbler - blant annet disse sengene. Kjempefornøyde. Ja, soverommet til guttene er lilla :)