Alle gode ting er tre

Den 18.desember var den tredje lovsangsskolen som vi har vært med å stabe og lede slutt. For en skole! Vi kunne ikke skryte nok av studenter, stab og lederskap under stabsevauleringen den 19.desember. Jeg har nevnt det før, men sier det igjen, aldri før har vi hatt en så bra skole. Det har ikke vært noe drama og andre ledere og skoler på basen har ofte kommentert hvor bra denne skolen har vært. Studentene har hatt et bra miljø seg imellom og mange har sagt at det har vært den beste skolen de har tatt. Vi har sett studentene bli forandret og utfordret av de ulike talerne, mentorsamtalene, miljøet, bøkene, fremførelsene og musikkundervisningene. 

Jeg må ærlig innrømme at selv om jeg har sett mange mennesker komme og gå gjennom denne tiden vi har vært her, så er det fortsatt trist når enda en skole er slutt. Jeg hadde et sentimentalt øyeblikk under Lovefeasten (avslutningsfesten) da jeg innså at aldri vil jeg være i akkuat den samme settingen med de samme folkene. Jeg føler meg priviligert som har vært sammen med så mye bra folk akkurat for denne tiden på dette stedet. Flere av staben har dratt og vet ikke om eller når de kommer tilbake og studentene har nå dratt på ulike outreacher til Øst-Asia, India, Armenia og California, og noen har dratt hjem. Nok en gang kjenner jeg den såre følelsen av å måtte si farvel til mennesker som jeg har blitt glad i. 

Bilder fra Lovefeast: 

Til venstre: Samantha (co-leder for skolen og god venn) sammen med Renate og meg. Øverst høyre: Esther og Daniel (skoleledere og gode venner). Nederst høyre: De tre fantastiske jentene jeg har vært mentor for. 

Venstre: Kelly (herlig stab og venninne). Øverst høyre: Eva og Vegard (venner og de vi har vært mentorer for). Nederst høyre: Jam session for kvelden. 

Den første julen...

...som jeg ikke får feire sammen med min gode far

...hvor jeg ikke får kjøpt en gave med en "Til: Far" lapp på til å ha under juletreet

...hvor jeg ikke kan høre fars muntre stemme si: "God Jul, Christina"

...jeg har fått et bilde av en helt frisk far oppe i himmelen, med et stort smil, og han vinker til meg og sier at han er så stolt og glad i meg

...som jeg heller ikke får gi min kjære mor en juleklem

...Renate feirer sammen med oss på Hawaii

...jeg feirer i det "huset" vi bor i nå - og gleden er stor over å ha en stekeovn 

...ble det i en stall født en Frelser for alle mennesker, Guds gave til oss 

...var det noen vise menn som la ut på en reise for å finne denne Kongen 

Scenen er din...

Man trenger ikke en fysisk scene for å formidle et budskap eller å bli sett av andre. 

Vi har alle en scene

hvor våre liv utspilles for menneskene rundt oss. 

Vi har alle et budskap vi kan formidle. 

Vi har alle et talent, en gave, som vi fått,

som er unik,

som gjør at den rollen vi spiller ikke kan bli spilt av noen andre. 

Jeg føler at jeg har levd på en scene de siste månedene. 

Når en bor tett på folk, da er det ikke mye som holdes skjult. 

Da kommer "the good, the bad and the ugly" frem.

Og alt som heter perfeksjonisme i meg blir knust. 

Men takk og lov for at jeg har en Far som bruker uperfekte mennesker, 

til å være del av et perfekt budskap. 

Da er det oppmuntrende å høre at de stuntene,

som jeg ikke tenkte var noe særlig viktige i det store bildet,

har gjort inntrykk på andre mennesker. 

"Det at du og Magnar inviterte på middag og åpnet hjemme for meg, 

 gjorde at jeg beholdt forstanden i en tøff tid" - sitert av en god venn og respektert leder

For de av oss som ønsker å formidle det samme budskapet,

så er vi ikke bare på vår egen scene, 

men vi står sammen, på samme scene. 

Hvordan vi opptrer og kommuniserer med hverandre,

vil ha betydning for om andre vil bli en del av vår fortelling. 

Dette kvartalet har vi fått være  en del av et stabsteam som har 

oppmuntret og heiet hverandre frem. 

Vi har gjort det til vår prioritet å søke Gud først. 

Og denne skolen har vært helt spesiell, 

et slikt samhold, kjærlighet og entusiasme har vi ikke sett i noen annen skole. 

Her fikk Lukas og Isabella prøve seg på scenen i Ohana Court

på juleforestillingen til Preschool. 

Våre lille hawaiianer!! Stolte foreldre!
I mikrofonen sa han: "I like Christmas because Jesus was born that day and my family has a Christmas tree". 

En meget seriøs men supersøt sau i julekrybben. 

Endelig fikk vi ledning til kameraet!!

Ligger her på sofaen og er litt syk. Så da har jeg en gyllen mulighet til å endelig skrive på bloggn igjen. Som jeg nevnte sist gang så er datamaskinen ikke helt i orden så jeg har ikke fått lastet inn bilder fra kameraet. Men i går kom ledningen som igjen kan muliggjøre litt fjesdeling her på bloggen. 

Tiden går fortere og fortere og snart er dette kvartalet slutt. Jeg føler at jeg har opplevd mer disse tre månedene enn jeg vanligvis gjør på et år. Folk har kommet inn i livet og er nå på vei ut av livet, og kanskje noen dukker opp ved en senere anledning. Men jeg er så takknemlig for menneskene og alle opplevelsene jeg har hatt i disse snart 3 månedene med School of Worship og Awaken Leadership Track. Og takknemlighet passer jo bra, nå som vi nettopp feiret Thanksgiving denne helgen. En fantastisk høytid som legger vekt på alt det som faktisk vi kan være takknemlige for. I barnehagen skulle barna lage en plakat av familie og andre ting som de var takknemlige for. Hos meg har det vist seg i øyeblikk som jeg tar bilde av, for det er øyeblikk som jeg ønsker å ta vare på nettopp fordi det er opplevelser jeg er takknemlig for å ha fått vært en del av. 

De siste månedene er dette noen av øyeblikkene jeg har vært takknemlig for: 

* HØST SESONGEN MED ALLE DE ULIKE FEIRINGENE 

Bilder fra Gresskar gården hvor de hadde spray maling, gresskar og traktorturer. "Halloween" eller Candyland som et kristent alternativ og Thanksgiving opptreden i barnehagen med lunsj.   

* SCHOOL OF WORSHIP STUDENTENE SOM KOM OG HANG MED OSS EN FREDAGSKVELD

 Masse lek og moro. 

*NÅR STUDENTENE DELTE SINE SELVSKREVNE SANGER

School of Worship Song sharing Event. Alt fra rap til blues. Jeg var så utrolig stolt. 

* TUR MED SKOLEN

School of worship tur rundt på øya. Hyo( bilde) og Magnar var hjernene bak turen. Vi avsluttet med en skikkelig god BBQ middag på Spencer beach 

 * GODE VENNER OG FEST OG MORO, OG FOLK SOM SETTER PRIS PÅ OSS

Awaken Leadership Track Lovefeast (avslutningsfest). Her er jeg med min gode venn Madeleine. De hadde pyntet nydelig i et av møteteltene på basen. Det siste bildet er av Magnar og lederen for en av lederne for Tracket, Blake. 

Vekst

å jeg må jo innrømme at jeg ikke har vært særlig god til å blogge i det siste. Det har sine grunner i at dataen vår ikke er helt seg selv. Den laster ikke inn bilder fra kameraet vårt og så virker ikke skjermen så jeg må se bildet på TV'en og da er det litt vanskelig å se hva jeg skriver på 2,5m avstand. 

Tenkte jeg ville dele litt om vekst. Vekst kan skje på så mange områder, og det er ikke alltid lett å oppdage før det allerede har skjedd. Vi ser ikke fysisk at en plante vokser, men plutselig en dag oppdager vi at den har blitt større, sterkere og tåler mer.

Hvor har vi opplevd vekst?

I ANTALL:  Neida, jeg er ikke gravid. For halvannen uke siden ble vi velsignet av at min søster Renate kom hit og skal være her i 2,5 måned sammen med oss. Ungene har syntes det var så kjekt. Hun får ikke fred for isabella på toalettet en gang. 

I STUDENTENE: Nå har vi kommet over halvveis inn i School of Worship, og det er så spennende å se hva Gud gjør i studentene. Studentene er så begeistret for undervisningen og vi ser en stor forandring i flere av dem både åndelig og som lovsangsledere. På fredag opptrådte de cafeen her på basen med hver sin selvskrevne sang. Vi som ledere var superstolte, for noen av dem syntes dette var veldig utfordrende, men aller gjorde det så bra. 

I UNGENE: Isabella snakker mer og mer engelsk nå. Hun tegner folk med ansikt, øyne, munn og to føtter og kan telle mengde til 5. Og plutselig sist uke lærte hun seg selv å svømme under vann. Lukas har lært seg hele alfabete, skriver og kan lese litt og teller på engelsk til 69 (jeg tar hatten av meg for alt de har klart å lære ham på Kindergarden på bare 2 måneder). Kaleb har begynt å skate litt, er plutselig blitt så god til å hjelpe til og kan ord på engelsk som ikke jeg en gang kan.

I GENERØSITET: At folk, både i Norge og her, kan være så generøse i å dele av sine midler og tid i bønn for oss har vært så utrolig rørende. Jeg har rett og slett ikke ord.

I MITT LIV: Jeg har blitt strukket på så mange områder; i tro, i tålmodighet, i frimodighet, i åpenhet, i radikalitet, i kjærlighet... Det har ikke alltid vært godt, men så nødvendig. Jeg er så takknemlig!

Sport, strand, stue, stekeovn, samtaler...

Nederst er det bilde av Isabellas klasse i deres klasserom sammen med læreren Miss Karen (Cunningham). Ja, hun er så heldig å få ha Loren og Darlenes datter til lærer. Øverst nr 2 fra venstre: Isabella torde ikke å gå frem å få medaljen så Miss Karen kom ned og gav den til henne.

KEIKI TRIATHLON

Ironman, en av verdens mest utfordrende fysiske konkurranse (triathlon med svømming, sykling og løping) har gått av stabelen her i Kona i sist uke. Utøvere fra hele verden har vært her, ca 10 000 flere mennesker enn normalt har myldret rundt i gatene av lille Kailua-Kona. Mange UiOere har hjulpet til under arrangementet, og Magnar var hele uken med å spilte nede i byen på en stand som et kristent sportsmerke/organisasjon hadde satt opp. 

Men i den forbindelse så arrangerte barnehagen til Lukas og Isabella et eget Keiki Triathlon. Men før løpet så lurte vi litt på hvordan vi skulle gjøre det med sykkel for Lukas, for vi har ikke hatt noen sykkel til han her. En dag da jeg kom for å hente han fikk jeg høre at de hadde spurt ungene i klassen hvem som ikke hadde sykkel. Lukas hadde rakt opp hånden (ja, det var flere med han - misjonstilværelsen). De hadde da bedt for de som ikke hadde sykkel og etter at de hadde bedt så var det flere av de andre barna som sa at de hadde fått et navn på hvem de ville låne sykkelen sin til. Utrolig herlig! Så Lukas fikk kost seg maks den dagen. Han gav alt og nøt øyeblikket da han fikk utdelt medaljen sin av læreren Mrs. Michelle. Det var jo andre gang for han, så han visste hva han gikk til. 

STRANDTUR MED SCHOOL OF WORSHIP

 En utrolig kjekk dag, med tid til å bli bedre kjent, knytte bånd og bare ha det gøy. 

Sandslott konkurranse med utgangspunkt i en valgt bibelhistorie med presentasjon, leker, bading og mat stod på programmet. 

FAMILIEGRUPPE FRA LEADERSHIP TRACK

 Dette er vel kanskje det nyeste vi som par og familie er med på dette kvartalet. Vi ble spurt av lederne i Awaken Leadership Track (ledertrening for de som skal være stab i en DTS) om vi kunne tenke oss å ha en familiegruppe hjemme hos oss, da de hadde 100 stykk i tracket som trengte oppfølging. Familiegruppen går ut på at de kommer hjem til "en familie" og får oppfølging, veiledning og samtale om det som Gud gjør i livet deres ved å spise og samtale i lag (2 middager og 1 dessert i måneden). På en måte en slags husgruppe. Det er en relativt ny ting, for de har bare prøvd det ut to kvartaler tidligere, men de har opplevd at dette skal være en av de viktige plassene for utvikling og læring for å bli en god stab.

Vi bad over det og kjente at det var noe vi skulle være med på. Og for en velsignelse og glede det har vært. Vi har nå hatt to samlinger sammen med dem her i stua hos oss (3 av 4 tirsdager i måneden) og det har vært utrolig kjekt. Det er 12 stykk i alderen 19-24 år og alle ønsker virkelig å lære mer. Allerede har vi fått tilbud om barnevakter, hjelp til å lage maten til samlingene, oppvask, støvsuging osv. Ungene har synes det har vært veldig kjekt så langt å ha denne gruppe på besøk - masse oppmerksomhet er jo helt topp. 

BANG!

Sånn så det ut da stekeovnen vår plutselig (kl 5 om morgenen) bestemte seg for å eksplodere. Så nok en ting å tilføre "Noe jeg ikke har opplevd før"-listen. Men når enden er god er alltid godt - så vi har nå fått beskjed om at den nye ovnen kommer på lørdag. Det blir kjekt å kunne bake igjen etter 2 uker uten ovn. 

ONE-ON-ONE

Nytt kvartal og ny skole, betyr nye one-on-one (mentor samtaler). Vi har begge allerede kommet godt i gang med det. Magnar har en fra Norge på 24 år, og jeg har 3 stykk, en fra Norge og 2 fra USA i alderen 24, 25 og 27 år. Det er alltid veldig spennende å få høre hvem de er, hvor de kommer fra og hva de har opplevd og ikke minst hva Gud gjør i livet deres akkurat nå. Et privilegium å få så inn i morgendagens ledere.

11 years of marriage - 11 places to be called home

11 years of marriage - 11 places to be called home

11 years ago i married the best girl in the world. All these amazing years later I find her even more beautiful, passionate, hot, smart and loving. She is the best wife I could ever have and an amazing mother to our kids. My life with Christina has been a journey of great adventures every day.

Reflecting on the years that have past I found that during those 11 years we have been living in 11 different places in more than one month. Each place brings up good memories about our marriage.

1. Kåsen

Our first place! Lived there for 5 years from 2002 to 2006. Great time!!

Lots of youths and good community in U.Mission and Unplugged!!

2. Hawaii 1

Our first time in Kona. SOW in 2005

3. Ansgar/Kristiansand

Times for studying!! 2006 - 2008

4. Verdalen

Thank you Ruth for always opening your house to use!!

It has been a big blessing soooo maaaany times!!

5. Blåtoppvegen

Returning from Kristiansand we lived in a apartment in this house!

2008-2009.

We both tried to make our place look nice...

6. Our House!!

 Wow, what an amazing gift from God!!

We got to build our own house!!

Moved in December 2009.

Nr 7. Ganddal

 On our way to Hawaii we got to stay in my parents house.

A great place to come and relax.

My drum studio is located there...

Nr 8. Hawaii 2

Moved to Hawaii in Aug 2011

We got this place for 2 months - learned a lot...

Nr 9. Hawaii 3

Village 2 - Building 2

Great place to live in Hawaii.

Nr 10. Hawaii 4

Back again in Hawaii Sept 2012.

A new place, but Christina always makes

it look like a beautiful home.

Nr 11. Renate's place!!

Thanks Renate for letting us live in your place this summer!!

We enjoyed it a lot!!

---

Starting on our 12th year of marriage,

here is our current place...

Looking forward to many more years with my beautiful wife!!

And wherever we would live -

my heart will always be yours Christina!!

Love YOU:)

Målløs

Torsdag 3.oktober

Jeg og Magnar står inne på kjøkkenet (stua) og prater om livet og noen av utfordringene vi har med å være her på Hawaii i misjon. 

Vi prater om økonomi, visum, unger, bosituasjon etc. og begge to er noe negative og fremhever fordelen med å være i tjeneste i Norge uten alle disse utfordringene. 

Forhistorie: 

Vi flyttet takket være Gud inn i leiligheten vi nå bor i en uke etter at vi kom til Kona. 

Folk sa at disse leilighetene i området var veldig varme, og ja de hadde rett. 

Det har vært utrolig varmt i leiligheten vår. 

Lite bris, klamt og uten mulighet til å åpne inngangsdøren vår fordi det ikke er noen screen door (nettingdør for å hindre mygg og andre insekter) foran den (og ja, jeg har koreansk blod, så myggen liker meg). 

Så lenge har vi tenkt på å få oss en screen door og spør eieren om det var greit at vi satte opp en. 

Men tiden har gått så fort og vi har ikke følt at vi kunne investere penger i det. 

Originalhistorien: 

Så mens vi står og prater sier plutselig Magnar til meg: "Jeg synes det står en screen door utenfor vinduet vår". 

Jeg kikker ut vinduet og ser også at det står en screen door der. 

En liten stund etterpå banker det på. 

Utenfor står det en mann (det være seg far til naboen vår Christian). 

Han smiler og sier: "Jeg har bare vært ute og kjøpt en screen door til dere og 3 vifter for vi tenkte at dere må jo koke der inne i leiligheten deres. Vi håper at dette er greit hvis ikke må dere bare bytte den i en annen." 

Jeg hører Magnar si: "Thank you."

Og jeg venter på at Magnar skal si noe mer, vise litt entusiasme. 

Da det ikke skjer føler jeg nødvendigheten av å gå å si tusen takk flere ganger og at dette bare var fantastisk osv osv. Masse adjektiver. 

Når mannen (og kona) har gått spør jeg Magnar hvorfor han ikke sa noe mer og at jeg syntes han var noe uhøflig. 

Responsen fra Magnar var: "Jeg ble helt målløs. Jeg fant ikke noe ord". 

Etterpå stod vi bare å så på hverandre.  

Vi visste ikke hva vi skulle si.

Ungene jublet. 

Vi kunne ikke annet enn å smile og le. 

Det ble bare helt overveldende. 

For en fantastisk Gud!! 

Han bryter inn i vår samtale om alle utfordringene og sier gjennom denne utrolige mannens handling: 

Jeg sørger for dere. Jeg har kontroll. Jeg har all makt. Frykt ikke! 

MÅLLØS.......

Et av høydepunktene

Å se over 600 nye studenter ankomme basen er magisk! Jeg kan bare ikke la være å smile og kjenne det bobler inni meg når jeg ser alle de forventningsfulle og spente ansiktene av nye studenter som for første gang setter sine føtter på universitetsområdet. Og det å vite at de neste 3 månedene vil være livsforvandlende for så mange av dem er verdt alt arbeidet! 

Ja, sist torsdag var det Arrival Day (Ankomst dag) her, så i forkant av det var det en god del ting å få på plass. Denne skolen har vi 27 studenter fra 8 forskjellige land (Korea, Norge, Sverige, Australia, Armenia, Canada, India og USA). Studentene i denne skolen, sammenlignet med sist år, er noe eldre og mer erfarne, så det blir en utrolig spennende gruppe å jobbe med. Allerede ser vi at det er noe spesielt med dette kullet og at de er så lidenskapelige for Jesus. 

Denne uken har Magnar blant annet jobbet med å høre alle studentene spille og synge for så å skulle sette dem sammen i lovsangsteam. Her var det både usikre og selvsikre lovsangere, men målet er vekst så vi gleder oss til å se hvor de enkelte studentene vil være i desember. 

Bursdagsgutten

Den 23.september ble eldstemann 9 år. 

Tiden går jammen fort! Det er ufattelig at vi har en niåring i huset, men det kommer jeg nok til å si for hvert eneste år han blir eldre. :) 

Kaleb koste seg på selve dagen og under bursdagsselskapet på søndag. 

Så som seg hør og bør, så kommer det et lite bildegalleri fra feiringen av den flotte niåringen vår. 

(Regner med det faller i god jord hos besteforeldre, tanter og onkler). 

Pizza Hut stod på ønskelisten for middag. 

Star Wars gutteselskap ved badebassenget

Oreo kake var ønsket i år.