Scenen er din...

Man trenger ikke en fysisk scene for å formidle et budskap eller å bli sett av andre. 

Vi har alle en scene

hvor våre liv utspilles for menneskene rundt oss. 

Vi har alle et budskap vi kan formidle. 

Vi har alle et talent, en gave, som vi fått,

som er unik,

som gjør at den rollen vi spiller ikke kan bli spilt av noen andre. 

Jeg føler at jeg har levd på en scene de siste månedene. 

Når en bor tett på folk, da er det ikke mye som holdes skjult. 

Da kommer "the good, the bad and the ugly" frem.

Og alt som heter perfeksjonisme i meg blir knust. 

Men takk og lov for at jeg har en Far som bruker uperfekte mennesker, 

til å være del av et perfekt budskap. 

Da er det oppmuntrende å høre at de stuntene,

som jeg ikke tenkte var noe særlig viktige i det store bildet,

har gjort inntrykk på andre mennesker. 

"Det at du og Magnar inviterte på middag og åpnet hjemme for meg, 

 gjorde at jeg beholdt forstanden i en tøff tid" - sitert av en god venn og respektert leder

For de av oss som ønsker å formidle det samme budskapet,

så er vi ikke bare på vår egen scene, 

men vi står sammen, på samme scene. 

Hvordan vi opptrer og kommuniserer med hverandre,

vil ha betydning for om andre vil bli en del av vår fortelling. 

Dette kvartalet har vi fått være  en del av et stabsteam som har 

oppmuntret og heiet hverandre frem. 

Vi har gjort det til vår prioritet å søke Gud først. 

Og denne skolen har vært helt spesiell, 

et slikt samhold, kjærlighet og entusiasme har vi ikke sett i noen annen skole. 

Her fikk Lukas og Isabella prøve seg på scenen i Ohana Court

på juleforestillingen til Preschool. 

Våre lille hawaiianer!! Stolte foreldre!
I mikrofonen sa han: "I like Christmas because Jesus was born that day and my family has a Christmas tree". 

En meget seriøs men supersøt sau i julekrybben.