Alle gode ting er tre

Den 18.desember var den tredje lovsangsskolen som vi har vært med å stabe og lede slutt. For en skole! Vi kunne ikke skryte nok av studenter, stab og lederskap under stabsevauleringen den 19.desember. Jeg har nevnt det før, men sier det igjen, aldri før har vi hatt en så bra skole. Det har ikke vært noe drama og andre ledere og skoler på basen har ofte kommentert hvor bra denne skolen har vært. Studentene har hatt et bra miljø seg imellom og mange har sagt at det har vært den beste skolen de har tatt. Vi har sett studentene bli forandret og utfordret av de ulike talerne, mentorsamtalene, miljøet, bøkene, fremførelsene og musikkundervisningene. 

Jeg må ærlig innrømme at selv om jeg har sett mange mennesker komme og gå gjennom denne tiden vi har vært her, så er det fortsatt trist når enda en skole er slutt. Jeg hadde et sentimentalt øyeblikk under Lovefeasten (avslutningsfesten) da jeg innså at aldri vil jeg være i akkuat den samme settingen med de samme folkene. Jeg føler meg priviligert som har vært sammen med så mye bra folk akkurat for denne tiden på dette stedet. Flere av staben har dratt og vet ikke om eller når de kommer tilbake og studentene har nå dratt på ulike outreacher til Øst-Asia, India, Armenia og California, og noen har dratt hjem. Nok en gang kjenner jeg den såre følelsen av å måtte si farvel til mennesker som jeg har blitt glad i. 

Bilder fra Lovefeast: 

Til venstre: Samantha (co-leder for skolen og god venn) sammen med Renate og meg. Øverst høyre: Esther og Daniel (skoleledere og gode venner). Nederst høyre: De tre fantastiske jentene jeg har vært mentor for. 

Venstre: Kelly (herlig stab og venninne). Øverst høyre: Eva og Vegard (venner og de vi har vært mentorer for). Nederst høyre: Jam session for kvelden. 

Den første julen...

...som jeg ikke får feire sammen med min gode far

...hvor jeg ikke får kjøpt en gave med en "Til: Far" lapp på til å ha under juletreet

...hvor jeg ikke kan høre fars muntre stemme si: "God Jul, Christina"

...jeg har fått et bilde av en helt frisk far oppe i himmelen, med et stort smil, og han vinker til meg og sier at han er så stolt og glad i meg

...som jeg heller ikke får gi min kjære mor en juleklem

...Renate feirer sammen med oss på Hawaii

...jeg feirer i det "huset" vi bor i nå - og gleden er stor over å ha en stekeovn 

...ble det i en stall født en Frelser for alle mennesker, Guds gave til oss 

...var det noen vise menn som la ut på en reise for å finne denne Kongen 

Scenen er din...

Man trenger ikke en fysisk scene for å formidle et budskap eller å bli sett av andre. 

Vi har alle en scene

hvor våre liv utspilles for menneskene rundt oss. 

Vi har alle et budskap vi kan formidle. 

Vi har alle et talent, en gave, som vi fått,

som er unik,

som gjør at den rollen vi spiller ikke kan bli spilt av noen andre. 

Jeg føler at jeg har levd på en scene de siste månedene. 

Når en bor tett på folk, da er det ikke mye som holdes skjult. 

Da kommer "the good, the bad and the ugly" frem.

Og alt som heter perfeksjonisme i meg blir knust. 

Men takk og lov for at jeg har en Far som bruker uperfekte mennesker, 

til å være del av et perfekt budskap. 

Da er det oppmuntrende å høre at de stuntene,

som jeg ikke tenkte var noe særlig viktige i det store bildet,

har gjort inntrykk på andre mennesker. 

"Det at du og Magnar inviterte på middag og åpnet hjemme for meg, 

 gjorde at jeg beholdt forstanden i en tøff tid" - sitert av en god venn og respektert leder

For de av oss som ønsker å formidle det samme budskapet,

så er vi ikke bare på vår egen scene, 

men vi står sammen, på samme scene. 

Hvordan vi opptrer og kommuniserer med hverandre,

vil ha betydning for om andre vil bli en del av vår fortelling. 

Dette kvartalet har vi fått være  en del av et stabsteam som har 

oppmuntret og heiet hverandre frem. 

Vi har gjort det til vår prioritet å søke Gud først. 

Og denne skolen har vært helt spesiell, 

et slikt samhold, kjærlighet og entusiasme har vi ikke sett i noen annen skole. 

Her fikk Lukas og Isabella prøve seg på scenen i Ohana Court

på juleforestillingen til Preschool. 

Våre lille hawaiianer!! Stolte foreldre!
I mikrofonen sa han: "I like Christmas because Jesus was born that day and my family has a Christmas tree". 

En meget seriøs men supersøt sau i julekrybben. 

Endelig fikk vi ledning til kameraet!!

Ligger her på sofaen og er litt syk. Så da har jeg en gyllen mulighet til å endelig skrive på bloggn igjen. Som jeg nevnte sist gang så er datamaskinen ikke helt i orden så jeg har ikke fått lastet inn bilder fra kameraet. Men i går kom ledningen som igjen kan muliggjøre litt fjesdeling her på bloggen. 

Tiden går fortere og fortere og snart er dette kvartalet slutt. Jeg føler at jeg har opplevd mer disse tre månedene enn jeg vanligvis gjør på et år. Folk har kommet inn i livet og er nå på vei ut av livet, og kanskje noen dukker opp ved en senere anledning. Men jeg er så takknemlig for menneskene og alle opplevelsene jeg har hatt i disse snart 3 månedene med School of Worship og Awaken Leadership Track. Og takknemlighet passer jo bra, nå som vi nettopp feiret Thanksgiving denne helgen. En fantastisk høytid som legger vekt på alt det som faktisk vi kan være takknemlige for. I barnehagen skulle barna lage en plakat av familie og andre ting som de var takknemlige for. Hos meg har det vist seg i øyeblikk som jeg tar bilde av, for det er øyeblikk som jeg ønsker å ta vare på nettopp fordi det er opplevelser jeg er takknemlig for å ha fått vært en del av. 

De siste månedene er dette noen av øyeblikkene jeg har vært takknemlig for: 

* HØST SESONGEN MED ALLE DE ULIKE FEIRINGENE 

Bilder fra Gresskar gården hvor de hadde spray maling, gresskar og traktorturer. "Halloween" eller Candyland som et kristent alternativ og Thanksgiving opptreden i barnehagen med lunsj.   

* SCHOOL OF WORSHIP STUDENTENE SOM KOM OG HANG MED OSS EN FREDAGSKVELD

 Masse lek og moro. 

*NÅR STUDENTENE DELTE SINE SELVSKREVNE SANGER

School of Worship Song sharing Event. Alt fra rap til blues. Jeg var så utrolig stolt. 

* TUR MED SKOLEN

School of worship tur rundt på øya. Hyo( bilde) og Magnar var hjernene bak turen. Vi avsluttet med en skikkelig god BBQ middag på Spencer beach 

 * GODE VENNER OG FEST OG MORO, OG FOLK SOM SETTER PRIS PÅ OSS

Awaken Leadership Track Lovefeast (avslutningsfest). Her er jeg med min gode venn Madeleine. De hadde pyntet nydelig i et av møteteltene på basen. Det siste bildet er av Magnar og lederen for en av lederne for Tracket, Blake.