My first experience of Manila

So to be able to let our international friends be a part of this journey I will try to write in english. But yes, there might occur some 'interesting' formulations and bad grammar.  

This journey started off a week ago when we left Kona and headed off to Manila. The kids did great, and of course a couple of surprises along the way helped out. Our flight from Honolulu was an hour late due to a storm, so we had to run like crazy to catch our last flight. But then the kids slept the whole time, so it was an easy last 3,5 hour.

Entering into the Philippines was a pure joy, compared to US border control. No questions, just a smile and another stamp in our passports. We came out of the airport and were picked up by our amazing hosts, but all the people hanging around the fences and sitting on the sidewalks and many eyes staring at this family of 5 made me quickly realize that I was in a different part of the world. It was dark when we came, so we were really looking forward to the next day when we could see more of the city. 

We woke up after 5-6 hours of sleep, cause we were leaving early to pick up the kids from the Preschool in Tondo (the poorest area in Manila). Just the drive over there gave so many new impressions and so much to process. Jeepneys (old and charming looking buses), motocycles, tricycles (motorcycle with wagon on the side for passangers), trucks and cars everywhere. And the traffic here is crazy. People drive whereever and just honk their way through the chaos. Clearly living here you have to agree that going on an airplane is far more safe than driving your car. 

And then you have the skyscrapers in between the 'old houses' (Isabellas' choice of words for the poor and ramshackled houses). When you see people living in 'houses' made out of cardboard, wood pieces and metal either by the side of the road or on gravel or concrete added by trash and wild skinny dogs and cats your perspective of life will never be the same again. And while we are driving, Ingar and Bjørg share st  ory after story about how life is for the people who live here who are bound in darkness and a none ending cycle of poverty. How children are left to die or the only option a mom see is to sell her baby for the crazy amount of $475. How can I ever complain about my living situation, where I live or what I do not possess anymore? 

  

1 dag igjen!!!

En måned inn i januar kvartalet og så langt har vår tjeneste vært lovsang (i fellessamlinger for basen, DTS Corporate Week og i bønnerommet), undervisning, planlegging og hjelp der det har trengs. I tillegg har vi brukt tid til relasjoner og være en hjelpende hånd for familier i misjon og nye norske familier som er her for å ta DTS. På fredag måtte vi blant annet si farvel til et norsk par, som vi var mentorer for i School of Worship og som vi har fått brukt masse tid med denne måneden. De har blitt gode venner av oss og har det samme hjerte for lovsang, disippelgjøring, Europa og Midt-Østen. Hva Gud vil bruke denne relasjonen til gjenstår å se. 

Men nå er det altså bare 1 dag igjen til et nytt eventyr står for turen. Da drar vi som nevnt tidligere til Manila, Filippinene, i 20 dager. Jeg kjenner at jeg har masse sommerfugler i magen, en blanding av gruing, spenning, glede og forventning. Regner med det blir litt av et kultursjokk å komme fra en liten plass som Kona, hvor "hang loose" er mottoet, til en megaby som Manila med 19 millioner innbyggere. Ja, jeg har sjekket ut litt fakta på forhånd. Måtte jo informere "teamet" vårt litt om plassen vi skal til. Fattigdom finnes det også her i Kona, men den kan jo ikke sammenlignes med det som venter oss i Manila. Men det skal bli så godt å få litt skitt under neglene, være litt ute i "feltet", kunne gi noe til noen som har opplevd livet fra en annen side enn det vi har, og ikke minst få nytt perspektiv på livet. 

Så tirsdag kveld kl 21.20 setter vi oss på det første flyet som går til Honolulu (45 min). Der må vi ha en overnatting og drar så videre fra Honolulu til Guam kl 14:50 (7t). Ok, ikke føl deg dum om du spør deg selv: Hvor er Guam? Eller: Jeg visste ikke en gang at det var et land som het Guam. Jeg sa det samme. Men etter litt research (takk til Google) så fant jeg ut at det er en liten øy i Stillehavet som ligger under USA. (Dagens geografi undervisning). Der har vi en 1,5 times layover før vi flyr til Manila (3,5t) og ankommer torsdags kveld kl 21:50. 

Så langt vet vi ikke helt hvordan dagene våre vil se ut, men det første vi skal være med på er en tur til et barnemuseum på fredagen sammen med førskolen som Bjørg og Ingar ( www.4pforpeople.org ) driver i slummen. 

Men nå får jeg gå tilbake til den siste pakkingen som gjenstår.... 😃✈️Neste post blir fra Manila!