Målløs

Torsdag 3.oktober

Jeg og Magnar står inne på kjøkkenet (stua) og prater om livet og noen av utfordringene vi har med å være her på Hawaii i misjon. 

Vi prater om økonomi, visum, unger, bosituasjon etc. og begge to er noe negative og fremhever fordelen med å være i tjeneste i Norge uten alle disse utfordringene. 

Forhistorie: 

Vi flyttet takket være Gud inn i leiligheten vi nå bor i en uke etter at vi kom til Kona. 

Folk sa at disse leilighetene i området var veldig varme, og ja de hadde rett. 

Det har vært utrolig varmt i leiligheten vår. 

Lite bris, klamt og uten mulighet til å åpne inngangsdøren vår fordi det ikke er noen screen door (nettingdør for å hindre mygg og andre insekter) foran den (og ja, jeg har koreansk blod, så myggen liker meg). 

Så lenge har vi tenkt på å få oss en screen door og spør eieren om det var greit at vi satte opp en. 

Men tiden har gått så fort og vi har ikke følt at vi kunne investere penger i det. 

Originalhistorien: 

Så mens vi står og prater sier plutselig Magnar til meg: "Jeg synes det står en screen door utenfor vinduet vår". 

Jeg kikker ut vinduet og ser også at det står en screen door der. 

En liten stund etterpå banker det på. 

Utenfor står det en mann (det være seg far til naboen vår Christian). 

Han smiler og sier: "Jeg har bare vært ute og kjøpt en screen door til dere og 3 vifter for vi tenkte at dere må jo koke der inne i leiligheten deres. Vi håper at dette er greit hvis ikke må dere bare bytte den i en annen." 

Jeg hører Magnar si: "Thank you."

Og jeg venter på at Magnar skal si noe mer, vise litt entusiasme. 

Da det ikke skjer føler jeg nødvendigheten av å gå å si tusen takk flere ganger og at dette bare var fantastisk osv osv. Masse adjektiver. 

Når mannen (og kona) har gått spør jeg Magnar hvorfor han ikke sa noe mer og at jeg syntes han var noe uhøflig. 

Responsen fra Magnar var: "Jeg ble helt målløs. Jeg fant ikke noe ord". 

Etterpå stod vi bare å så på hverandre.  

Vi visste ikke hva vi skulle si.

Ungene jublet. 

Vi kunne ikke annet enn å smile og le. 

Det ble bare helt overveldende. 

For en fantastisk Gud!! 

Han bryter inn i vår samtale om alle utfordringene og sier gjennom denne utrolige mannens handling: 

Jeg sørger for dere. Jeg har kontroll. Jeg har all makt. Frykt ikke! 

MÅLLØS.......