Flere Brynefolk

Veldig koselig å få Einar André ned hit til UofN Kona. 

Her på en grilling med basen på stranda. 

All stab på basen var til stede som fast program i transition week (overgangsuke før et nytt kull med studenter kommer inn). 

Myggstikk

En del av "gleden" med å være i tropiske strøk er jo insektene. 

Og i dag har jeg vel fått mitt over trettiene myggstikk siden vi kom hit. 

Har Magnar fått like mange? 

Nei. 

Så hvorfor meg?

For de som ikke visste det er koransk blod veldig ettertraktet blant mygg. 

Rene festmåltidet. 

Så alle koranerne her lider samme skjebne. 

Skrevet av Christina

Nytt rom/leilighet

Vi er så takknemlige. 

Nå har vi endelig fått flyttet inn i vårt fremtidige hjem her på Hawaii, og vi er sååå fornøyde. 

Gud er jammen god! 

Poster noen bilder snart. 

Kaleb 7 år

I dag ble godgutten vår Kaleb 7 år. 

Kjempestas!! 

Og så er det jo alltid spennende å feire bursdagen på et nytt sted, 

men da kvelden kom så var kommentaren: 

"Dette er den beste bursdagen jeg har hatt". 

Så da tror jeg vi kan si oss godt fornøyde med feiringen. 


Gaver og kake på senga
McDonalds til lunsj
Selskap på Childrens Beach (kjent for snorkling)
Snorkling
"Krabbe"-kake

   

Isabella "synger" Happy Birthday til Kalla (Kaleb) i mens hun gjør en del andre ting :) 

Takker Gud for bil

Helt siden vi kom hit har folk sagt: "Dere må jo få dere bil, dere har jo 3 barn". 
Vi var selv litt usikre før vi dro om vi skulle kjøpe oss bil, men vi bad over det og kjente at det skulle vi gjøre. 
Men å få tak i en grei bil her i Kona, sånn helt uten videre er lettere sagt enn gjort. 
Så ukene gikk og vi fortsatte å gå med familie på 5 til Walmart i stekende sol (en sjeldenhet her). 
En dag vi var på lekeplassen her snakket vi om hvor frustrerte vi var begynt å bli over situasjonen og vi satte oss der og da ned og ba om at ting måtte legge seg til rette. 
Magnar gikk deretter rett inn på internett og fant plutselig en minivan til en ok pris og den befant seg her i Kona. Vi fikk skikkelig fred for at dette var bilen for oss. 
Jeg ringte vedkommende og sa at vi var interessert i bilen og lurte på om vi kunne få se på den. Joda, det kunne vi selvfølgelig. Jeg spurte deretter hvor de bodde, og mannen sa at de bodde i Kona men bilen befant seg på arbeidsplassen hans, og de var misjonærer på the University of the Nations. Da jeg sa at det var vi også, måtte vi begge le og resten av samtalen ble ganske så festlig. 
Da vi traff mannen senere sa han at 6-7 stykker hadde ringt etter oss, men fordi vi var misjonærer som dem ville de selge den til oss. 

Men så var det utfordring med betalingen, for han ville helst ha pengene så fort som mulig og ønsket ikke at vi overførte dem fra vår konto i Norge så da var alternativet kun å ta pengene ut i cash. He,he... Andre sa at det kunne bli vanskelig. Men det gikk det også. Så vi sprang rundt i ulike minibanker å tok ut et ganske stort beløp, særlig når pengene kom ut i 20 dollar sedler. 


Men selv om vi hadde bil, så betydde ikke det at vi kunne kjøre bilen, for vi måtte jo ha bilforsikring. Og ingenting skal jo være enkelt her i USA når en ikke er amerikanske statsborgere eller har US Social Security Number. Men Gud ledet oss der også og vi fikk en god og billig forsikring hvis vi lovet å få oss US førerkort innen en måned. Så da blir det snart oppkjøring på oss også - og jomfrutur til Hilo (en by som ligger 2 timer fra Kona) ble det også for å få med oss et brev vi trenger for å få kjøre opp. 

Så da ble det bil på oss og vi er sååååå takknemlige til Gud for den. 

For en velsignelse, og appåtil kan vi ta med andre også på tur. 

Bilturen over fjellet til Hilo. Nydelig natur.

Skrevet av Christina

En barriere som er brutt

Kaleb er jo ikke den mest impulsive og vågale gutten. 

Men han har nå brutt en barriere. 

Nå har han lært å svømme under vann med maske. 

Han dukker ned og henter opp gjenstander på bunnen. 

Det var en stor seier. 

Plutselig trives han så mye bedre i vann. 
(Filmen ble tatt i begynnelsen da han bare torde m/snorkel)

I tillegg hadde han sin første "gå alene og snakke engelsk". 

Han elsker Frappe m/cookies & cream. 

Men fikk ikke kjøpe hvis han ikke gikk selv og bestilte. 

Så da gjorde han det. 

Og kom hjem med en herlig Frappe. 


To seirer for oss som foreldre fordi overgangen til dette nye livet har jo vært stor for ungene. :) 

School of Worship oppdatering :)

Så etter å ha vært her i over 3 uker allerede så hadde vi våre første stabssamlinger sist helg der omtrent all staben i School of Worship var samlet. 
Det var utrolig kjekt og inspirerende å få treffe alle de andre i staben. 
Vi bad, lovsang, fikk undervisning, delte og bare koste oss sammen. 
For en god gjeng - bare en haug med erfarne og voksne ledere som vi allerede har blitt inspirert av. 
Gjennomsnittsalderen er rundt 30 år og vi er til nå 17 stab. 
Bare 2 av 17 stab er single, og bare 1 par har ikke barn, men venter. (Hvis regnestykket med 2 av 17 ikke fungerer i hodet ditt er det fordi en av staben ikke har med kona i SOW staben). 
Til sammen er det 14 barn i staben. Så du kan si at vi føler oss som en del av gjengen. :) 
Skolelederne har ikke ledet noen skole før og er derfor veldig inkluderende og ønsker at vi som stab skal jobbe som team med å ta avgjørelser og komme med innspill. Og de gjør en glimrende jobb. 


To dager hadde vi stabssamling fra kl 8 - 13, og ungene skulle ikke være med. Så for første gang leverte vi dem til noen avtalte barnepassere (som skulle passe de andre sine unger), men som bare snakket engelsk. Og det var jo litt spennende kan du si, men det gikk veldig godt med alle 3. 
Etter en av samlingene ble roller fordelt (med eget innspill) og sånn ble det for herr og fru Helland: 
Christina: lage dørskilt, holde meg oppdatert på studenter som trenger hjelp med VISA, hospitality under undervisningen (sette frem mat, lage det koselig osv). 
Magnar: sette sammen lovsangsteam, utvikle musikalske gaver hos studentene, styre lyd/anlegg under undervisning. 
Alle parene/staben skulle også lede hver sin smågruppe og ha jevnlig en til en kontakt med studenter. 

Strandtur med staben og alle barna 

Skrevet av Christina S. Helland