Ja, nå har jeg vært litt dårlig på å oppdatere bloggen de to siste ukene, men det har skjedd så mye her i det siste. Forrige uke var en veldig spesiell og annerledes uke i skolen vår. Og jeg vil prøve å dele noe av det skjedde. Skolen skulle egentlig sende ut 3 outreach team til Kambodsja, Japan og Kina nå i desember og januar, og de fleste av studentene hadde opplevd at de skulle reise på en av disse. Men i sist uke fikk vi i staben en melding fra lederskapet på basen om at 16 av studentene våre fortsatt ikke hadde betalt undervisningsdelen, noe som er svært uvanlig. I tillegg hadde ingen av staben som skulle på outreach heller ikke fått pengene de trengte. Så lederskapet på basen sa at de som ikke har betalt kan ikke dra på outreach. Dette var som sagt veldig uvanlig, for selv om mange skoler opplever at elevene ikke har alle pengene når de kommer, så ser de nesten alltid at pengene kommer inn. Så lederskapet ba oss som stab om å søke Gud for om det var noe Han ønsket å si oss, om det var en grunn til at pengene ikke hadde kommet inn.
Så vi satte av 2 dager der vi bad og delte det vi fikk. Og det som kom ut av disse bønnestundene var at Gud ønsket at vi skulle endre på rekkefølgen i skolen. Egentlig så skulle skolen ha en undervisningsdel, så outreach og deretter et intership som folk kunne være med på. Men det vi opplevde var at Gud sa at vi skulle starte internshipet rett etter jul.
Når vi etterpå delte det med klassen var det som om freden senket seg på en helt annen måte. Noen hadde allerede kjent at de skulle bli på basen og ikke dra på outreach, men visste ikke hvorfor. Men nå visste de at det var det Gud ønsket at de skulle være en del av.
Magnar hadde lenge kjent på dette, og opplevd at Gud hadde vist han ting i forhold til internshipet. Dette delte han på stabssamlingen. Både jeg og Magnar har virkelig kjent at dette er noe vi brenner for. Så da vi var noen av dem som virkelig ville gi oss til å jobbe med internshipet, ble vi spurt om vi ville lede det. Noe vi kjente at Gud ønsket at vi skulle gjøre. Så etter jul blir vi ledere for School of Worship sitt internship, så det gleder vi oss veldig til.
Men det har også ført til at det har vært veldig travelt denne uka, fordi internshipet begynner om bare 1 måned og de har ikke hatt dette på basen før. Så det er et pionerarbeid og derfor mange ting som en skal finne ut av. Men vi har masse gode folk fra staben som skal være med, og det er bra.
Det er rart hvordan Gud leder. Han ønsket vår oppmerksomhet og gjorde slik at vi måtte søke Han, for så å fortelle oss at vi skulle gå en annen vei. Men jepp, det blir en spennende vinter og jeg både gleder meg og er nervøs. Vi trodde vi skulle ha et år bare som stab og bare tjene våre ledere, og plutselig så skal vi være ledere selv. Ja, da er det jammen godt at jeg har Gud for uten Han kan jeg ihvertfall ikke gjøre dette. Utfordring å skulle være leder når en må lede på engelsk og i en ny kultur og kontekst. Men jeg stoler på at Gud er med og gir oss det vi trenger.
(Forløpig status for skolen er at ca 8 studenter skal ta intershipet og det blir 2 outreacher til Kambodsja og Japan.)
