Ungene

Siste uke av intershipet og kvartalet

Ja, det er vemodig at internshipet går mot slutten. Men ja, det har også vært travelt nå de siste ukene. Bare 1 dag igjen og så drar de fleste av våre internstudenter. For en flott gjeng vi har fått følge disse 3 månedene. Og så fantastisk å se hvordan de har blitt forandret og vokst både personlig, åndelig og som lovsangere. 


Sist fredag opptrådte alle internstudentene med egenskrevne låter på "Open mic Night" (Et arrangement som blir holdt i cafeen her på basen hvor folk kan opptre med ulike innslag). Det var utrolig gøy å se alle i aksjon, og for noen av dem var dette et stort steg og en skikkelig utfordring. Men det ble skikkelig vellykket. 

På tirsdag hadde vi "Lovefeast" som de kaller det her. En avslutningsfest for tiden sammen. Vi gikk ut på en lokal restaurant og hadde en skikkelig kjekk kveld sammen med både stab og internstudenter. Det var rørende å høre alle de gode ordene som ble sagt både til oss som ledere og om internshipet og hva det har betydd for folk. 

Ellers har de denne uken fått vært i studioet her og spilt inn låtene sine. Så blir det avslutning i morgen med felles lunsj og iskremfest. 


Kvartalet slutter jo også til neste uke og da får vi rommet vårt tilbake til normalen igjen. Ingen Keiki Corner 3 dager i uken. Og det blir jo også fint. 

Den norske kolonien avdeling Hawaii

Vi kommer fra et land med mindre enn 5 millioner mennesker, 

og allikevel klarer vi å være den fjerde største representerte nasjonaliteten på et 

misjonsuniversitet langt ute på en øy i Stillehavet. 

Sist søndag arrangerte en trebarnsfar en samling med alle de norske her på basen. 

Omtrent 70 stykker med smått og stort. 

Det var sterkt... 

Å se så mange nordmenn samlet på en plass for å bli engasjert i misjon, 

og for noen å komme hjem til Norge og inspirere menigheter og kirker til å leve det livet de har sett her. 

UiOs hovedleder i Norge, Andreas Nordli, er også her med familien

og han fortalte om det arbeidet UiO driver i Norge slik at folk når de drar hjem kan vite hva de kan engasjere seg i der hjemme. 

Jeg ser stolt av å være NORDMANN. 

Stolt av å komme fra et land som sender ut så mange misjonærer. 

Takknemlig for å få være en av dem. 

Gleder meg til å se enda flere nordmenn her på basen som blir sendt ut til nasjonene og tilbake til Norge. 

Internship beachday

Etter noen travle uker for internstudentene og staben var det gøy å kunne gi dem en stranddag hvor de bare kunne slappe av, prate, bade, snorkle, sole seg og spise pizza. 

Ungene våre hadde det også helt topp med alle internene som elsker å være sammen med dem. 

Verdien av the Performing Arts & Media

Dans, drama, musikk, kunst, film og media er dagens viktigste kommunikasjonsmiddel til den unge generasjonen som vokser opp. 

Å få mulighet til å bruke disse virkemidlene til å ære Gud er fantastisk. 

Lederskapet her på campus har kjent at dette er noen områder Gud ønsker at de skal investere i, 

og derfor skal de nå bygge et svært bygg for kun Performing Arts & Media. 

For at vi som kristne skal være banebrytende på dette området og ikke la verden ha monopol på dette området. 

I den forbindelse ble det arrangert et svær forestilling på torsdagsmøte, kalt M1, for å vise frem arbeidet som basen driver på dette området. 

Folk malte svære kunstverk, flamencodans, Korean Fandance, Island Breeze danset, hiphop og breakdance, ballett, moderne dans, filmsnutter m.m. 

Her er jeg og noen av de andre jeg danset hip hop sammen med.  Jeg er i midten bak. 

Alt for å ære Gud og for å samle inn penger til den nye bygningen som skal bygges. 

Jeg har virkelig tro på bruk av the Performing Arts & Media for å nå dagens unge med evangeliet. 

Flamencodans  

Himmelsk Apple Support

I sist uke hadde vi et lite uheld som skapte mye hodebry for oss. Jeg satt ute på kjøkkenet og jobbet på mac'n da Isabella plutselig kom med et glass vann. På et aller annet vis så klarte hun å gjøre en bevegelse som ente med at neste alt vannet havnet opp på tastaturet. Jeg fikk straks en melding på skjermen at et par av porten var ødelagt pga for stor elektrisk spenning. Umiddelbart startet jeg bergnings arbeidet, jeg trakk ut ledningen, skrudde av maskinen, snudde den rundt og på høykant, fant fram hårfønen og start med akutt lufttørkning.
Etter en liten stund så den tørr ut og jeg prøvde å starte den igjen men ingen ting skjedde. Prøvde flere ganger i løp av dagen, men med samme resultat. Fikk lånt meg en annen maskin og leste meg opp på internett at maskinen burde stå et par dager, førsøk på å starte den fortidlig ville bare gjøre vondt verre. Frustrasjon og fortvilelse preget de voksne, og utolmodiget preget ungene som hadde lyst til å se en film lørdags kveld.


Mandag ettermiddag fikk jeg endelig tid til å ta en tur på mac butikken og snakke med verkstedet. Etter å ha forklart situasjonen fikk jeg to alternativ:
1. Levere inn mac'n slik at de kunne registrer den. Dette ville koste 80 $. Deretter måtte de sende den inn til reperasjon, noe som ville koste ca 900 $.
2. Kjøpe ny maskin til ca 1199 $
Det endte med at jeg tok makinen med meg hjem og lurte på hva jeg skulle gjøre. Det så ut som om et uhell med et glass vann, kom til å bli meget dyrt.


I dag (tirsdag) ble det plutselig fart på sakene igjen. Isabella tok sin vanlige hvil etter lunsj og dermed var jeg og Lukas nødt å bruke litt tid inne. Etter en god stund med div leker gikk han til slutt lei og ville heller se på film. Jeg sa at det gikk ikke fordi datamaskinen var ødelagt. Hadde tidligere på dagen prøvd å starte den opp igjen uten å lykkes.
Lukas ville ikke gi seg så jeg sa at hvis vi ber til Jesus så kan han hjelp oss. Jeg forklarte at Jesus har sagt at hvis to eller tre blir enige om å be for noe, så skal det skje. Det ente med at vi begge la hendene vår på mac'n og ba en enkel bønn til Jesus om at han kunne fikse mac'n.
Da vi var ferdige med å be, satte jeg spent i ledningen og åpnet maskinen. Gleden hos både far og sønn var overveldene da vi oppdaget at maskinen startet med en gang.

Etter et glass med vann over datamaskinen har vi lært følgende: Himmelsk data support er best og rimeligst. GLORY to the One. Jesus we love you!!

Det du gjør mot en av disse mine minste...

I internshipet har vi den siste tiden snakket en del om hvordan vi kan bli så opptatt av våre egne ting, bare det å lovsynge, at vi glemmer andre viktige deler av livet, som det å hjelpe andre. Derfor valgte vi sist fredag å gjøre noe helt annet enn det vi pleier. I steden for å bare samles og lovsynge Gud og lytte til Han så reiste vi til Childrens Beach og hjalp et arbeid som heter "Deep and Beyond" som drives av YWAM. 

Målet deres er å nå ut i samfunnet til de svake og hjelpeløse med en visjon som lyder slik: 

Helping people experience freedom through outdoor activities and discovering nature. 

De har ulike måter de gjør dette på, men vi var med på noe som de kaller "Snorkel Day". Hvor mennesker med fysiske og psykiske lidelser alt fra barn til voksne kan komme å få assistanse og hjelp til å få en opplevelse i vannet og møte mennesker som bryr seg. Vi var inndelt i landteam og vannteam. Hvor de på land skulle ønske folk velkommen, prate med dem etc., mens vannteamet tok dem med ut i vannet. Jeg var med på landteamet sammen med flere av internstudentene våre.

For en sterk opplevelse, å se internstudentene m.fl hjelpe multihandikappede barn og voksne ut i vannet hvor de blant annet kunne få ligge på surfebrett og bare kose seg. Og så fikk alle sammen servert en gratis lunsj laget av flere på landteamet. Det var så kjekt å bare kunne få tjene andre for en dag og gjøre noe for disse som ellers ikke har så mange muligheter. 

PS. Bildene er ikke tatt av meg, men er fra "Deep and beyond" sin hjemmeside.