School of Worships Kjærlighetsfest

Maten var fantastisk og pynten fikk meg til å tenke på Norge. 

Vi var på en nydelig plass som YWAM eier som heter Kings Mansion. 

Jeg har blitt glad i denne gjengen. Takknemlig for å ha fått være sammen med dem disse månedene. 

Båten tar en ny vending...

Hva er sammenhengen med en båt som tar en ny vending og bilde av Isabella som venter på et fly?

Det er med blandene følelser vi kan meddele at flybillettene er booket til hjemreise neste uke. Setter oss på flyet tirsdag kveld og er fremme i Stavanger torsdag kl 18:05. Vi har bestemt oss for å avbryte oppholdet her på Hawaii for denne gang og reise hjem for å være med Christinas familie i en litt vanskelig og tung periode. Sykdommen til Svein utvikler seg og vi ønsker å være tilstede og dele sorger og gleder med han.

Det er med tristhet og savn at vi forlater Kona og Hawaii, byen og øya vi er blitt så glad i, det gode klimaet, den fantastiske YWAM familien, School of Worship, tjenesten vår og de fantastiske venneskapene Gud har gitt oss. Både store og små trives godt og har mye å forlate. Samtidig så gleder vi oss til å komme til Norge. Vi ser frem til å feire norsk jul med familie og venner, treffe menigheten og få oppleve litt vinter igjen.

Vi tror på og har erfart Guds spesielle ledelse i livet. Vi har bestemt oss for ikke å leve et liv som er styrt av tilfeldigheter og impulser, men leve og handle på Guds ledelse. Kirken har opp gjennom historien blitt sammenlignet med en stor båt og den Hellig Ånd som en vind som blåser på oss. Vi opplever nå at vinden blåser i en retning som gjør at båten tar en ny vending. Vi vet ikke helt hva som kommer, men er utrolig spente på hva Gud skal lede oss inn i den tiden Han ønsker at vi skal være i Norge.

Til slutt, Er utrolig glad for den tiden vi har fått hatt her på Hawaii, det har beriket våre liv så mye. Vi er takknemlige som får lov til å være med å lede et av de største og mest dynamiske misjonssenter i verden. Føler oss priviligerte som kan være med å sette retning på morgendagens misjon. Selv om vi må avslutte nå så vet vi at vi ikke er ferdige, Gud vil lede oss tilbake igjen slik at vi kan være med å fyllføre det Han holder på med i nasjonene. Kanskje tar det et par måneder, kanskje et halvt år eller kanskje lenger før vi er ute igjen. I YWAM sier vi ikke farvel, men PÅ GJENSYN!!

Magnar

Julestemning i varmen

Jeg kan ikke akkurat si at jeg får så mye julestemning med 25 grader i lufta og hetetokter om nettene. Juletreet og julelysene er allerede på plass i hjemmet, samt adventskalenderen med små og store overraskelser for de minste. Det hjalp å få det på plass, men stemningen kommer og går og er nok mest fraværende. Litt bedre ble det da jeg selv prøvde meg ut på cookies med julekrydder i. Julelukt ble det og de smakte herlig! 

Men sist helg hadde vi tre dager i strekk med juletilstelninger så da følte jeg at ja det nærmer seg jo jul. Vi var oppe på en "Music & Light Festival" på en liten plass kalt Holualoa, hvor det var gratis mat, aktiviteter for barna, julelys, julemusikk og koselige boder. Og på toppen av alt så var det faktisk kaldt. Folk kom i støvletter og tynne jakker. Ungene storkoste seg og julestemning ble det. 

Ansiktsmaling var noe nytt og spennende. 

Noen har EN julestjerne andre har flere. :) Hoppeslottet var toppers. 

På søndagen arrangerte basen en Julefeiring som alle i byen. Det var første gang de åpnet opp basen for lokalsamfunnet og alle aktivitetene var gratis, og det var julepynt overalt. Det var masse musikkinnslag, filmer, barneaktiviteter m.m fra kl 14 - 21. Julekoret for skolen til Kaleb opptrådte, så stolt mor var jeg også. Veldig kjekt å kunne gi noe tilbake til lokalsamfunnet og få se dem inne på basen. 

 

Julekoret til Kaleb. Man kunne også bygge sin egen leke. 

På mandagen hadde 3 av oss norske familier en liten norsk adventssamling med laging av julekort, julefortelling, mandariner, kakao og Skomakergata. Kjempekos! 

Min båt er så liten...

Kaleb og jeg koste oss med å lage båt i helgen. 

"...og havet så stort."

Sånn føles av og til livet. 

Og akkurat nå føler jeg det slik. 

Overveldet av omstendigheter som jeg ikke har kontroll over.

Uvisshet om hva livet bringer og valg som skal tas. 

"Men Jesus har grepet min hånd."

Ahhhh, jeg kan faktisk puste ut og slappe av. 

Han holder meg fast og slipper meg ikke. 

"Når Han styrer båten da går det så bra..."

Selv om jeg liker veldig godt å ha kontroll, 

så er det betryggende å kunne gi kontrollen over til En annen. 

En som jeg vet ser alt og kan alt. 

En som jeg vet elsker meg og vil det beste, ikke bare for meg, 

men for alle. 

Så da er nok den største utfordringen å la Han få styre båten, og ikke gjøre det selv.

Toner fra en ny generasjon

Hva skjer når vi ber 24 School of Worship studenter om å skrive sin egen sang? 

Da kom ordene
kreativitet
inspirasjon
mangfold
personlighet
lidenskap
til uttrykk på 24 forskjellige måter. 
Noen delte opplevelser i livet, mens andre skrev om kjærligheten og brannen for Jesus. 

Hva skjer når vi ber 24 SOW studenter om å fremføre sangen sin i offentlighet? 
Da fikk en følelser i spekteret mellom
glede
nervøsitet
trygghet
usikkerhet
Noen trengte mer hjelp for å komme i havn, mens andre klarte seg fint selv.
Men toner ble det. 
Toner fra en ny generasjon unge mennesker som ønsker å ære Gud med musikken sin. 
Alt fra ballader til dub step. 
Publikum elsket det, og det gjorde jeg også. 
Jeg var så stolt av dem, og spesielt av dem som jeg vet syntes dette var utfordrende. 
Fantastisk å se lettelsen og gleden når de hadde gjennomført det på tross av frykt. 
En barriere som er brutt. 
Verdt alle timene Magnar jobbet. 

Den norske arven

Kay Morten, Magnar og Lukas. 

For to uker siden var det besøk fra Norge på basen her. To baseledere fra Ungdom i Oppdrag, Kay Morten fra Borgen og Andreas Karstad fra Grimerud, kom hit for å få kontakt med nordmennene her på basen og for å se og bli inspirert over hva Gud gjør her på Kona. 

En av dagene tok vi Kay Morten med på stranda og fikk høre hva Gud har gjort i hans liv og hvordan livet er på Borgen. To andre kvelder hjalp jeg til med hospitality (handle mat, lage til og rydde) for en norsk samling hvor alle de norske på basen var invitert og en annen samling som var åpen for dem som har et hjerte for Norge og Europa og vil vite mer om muligheter der. På den første samlingen var vi ca 25 nordmenn. Det var så inspirerende å høre hva Gud gjør i Norge og alltid kjekt med litt norsk lovsang. 

En ting som jeg bet meg merke i var noe som Andreas Karstad delte om Norge og den norske arven. Norge ble bygget opp på Guds Ord og har blitt velsignet av Gud. (Interessant at jeg leste på VG at en organisasjon i England kåret Norge til det beste landet å bo i, ikke bare økonomisk men også i fht helsetjenester, muligheter osv). Norge har også en pionerånd over seg – betydning: banebryter, foregangsperson, nybygger. Tenk på alle misjonærer Norge har sendt ut og folk som dro til Amerika og begynte på noe nytt. Gud ønsker å se det komme enda mer frem i generasjonen som vokser opp i dag, at vi bryter nye veier, går nye steder og skaper nye ting. 
Dette er en arv vi som Norge har blitt velsignet med, og når jeg hørte det tenkte jeg: "Jeg ønsker å ta vare på denne arven. Jeg ønsker å  være en som tar denne arven videre". 

Keiki oppdatering

Kaleb, Lukas og Isabella holder også på med sine ting og opplever verden gjennom sine øyne. Så her er en litt nytt fra dem. 

KALEB:

Viser frem en fisk som noen fanget til han. 

Han har selv valgt å holde på med et prosjekt de siste dagene som heter "Operation Christmas Child"(Nettadressen deres). Dette prosjektet går ut på å kjøpe julegave til barn i andre land og legge dem oppi en skoeske. Skoeskene fra basen vår skal gå til Indonesia. Kaleb hadde veldig lyst til å være med på dette, og etter å ha fått tak i to skoesker (jeg la senere til en til eske fra Isabella) sprang han hjem og fant frem 40$ av sine egne penger, hvor han la 20$ i hver eske. På lørdag dro vi ut og kjøpte forskjellige ting som han ønsket å legge oppi eskene, og så reiste vi hjem og pakket eskene. Kjempegøy! 

Skriver ivrig brev til gutten som skal få esken.

Utenom det så var han sist uke klassens Celebrity Student. Det innebar at han hver dag skulle fortelle og vise klassene ulike ting om seg selv, blant annet bilder av familie og venner, et talent han har og favorittboka hans. Han valgte å vise sitt talent i tegning og hadde med seg flere tegner som han viste klassen sin. Jeg tror han synes det var gøy, selv om han ikke akkurat er den som liker å være i søkelyset. 
Ellers så er det Hero Factory, venner, lese bøker og gjøre lekser som opptar tiden hans. 

LUKAS: 

Lukas storkoser seg i Preschool (barnehagen) og tilbakemeldingen fra læreren hans er at han er en kjekk gutt som gjør det han får beskjed om og som koser seg masse med de andre barna. I det siste har han også blitt veldig interessert i å  skrive bokstaver og tall, selv om L'en er den som er mest representert. Ja, det har vært litt overraskende for meg at han har blitt interessert i det for jeg ikke trodd han var typen som likte sånne aktiviteter. Han har også lært seg så smått å svømme under vann med dykkermaske, noe som åpnet opp en ny verden for han, siden han tidligere har vært noe redd. 

ISABELLA: 

Isabella har i det siste begynt å prate mer engelsk med hele setninger og storkoser seg med sine venninner Arrow, Leiahi, Julie og Tilly. De første setningene var: "What is she doing?" og "Can I come in please?". Det er ingen overdrivelse at hun er skogal, og prøver alltid å lure seg til å prøve venninnene sine. For tiden er det heller ikke så stas når mamma ikke skal være med i feks Keiki Corner, så en del godsnakk har vært nødvendig for at hun bryter helt sammen når jeg går. Synge er også gøy, hvor som helst og når som helst.