Festuka

Sist fredag (12.mai) var det Morsdag her i USA. 

Så i den forbindelse arrangerte klassen til Kaleb en Morsdagsfest for alle mødrene. 

Det var en utrolig koselig og rørende feiring.  

De hadde laget 10 spørsmål som barna skulle spørre mødrene sine, i tillegg til at vi fikk en morsdagsgave, spise god mat og fikk underholdning. 

Klassen sang "You are my sunshine" med bevegelser. 

I tillegg hadde Kaleb skrevet et kort til meg hvor det blant annet stod "I love you more than Legos..."

Kjempekoselig å bli gjort stas på. 

Etter dette ble Kaleb syk, hvor jeg og Magnar våknet mitt på natten da vi hørte at han spydde fra toppen av køysenga. Herlig... Men heldigvis ble han bedre slik at han fikk bli med på resten av festuka. 

Så var det 17.mai uka etterpå med først bursdagskos for Isabella og så arrangerte vi en aldri så liten feiring av nasjonaldagen i kafeen hvor vi inviterte andre norske til å komme. 

På kvelden var det torsdagsmøte hvor jeg var med og danset og Magnar spilte trommer. Så en full feiring ble det virkelig.  

Kjempestas å få våkne til "Happy Birthday" (som er Isabellas favorittsang), pakker, ballong og muffins. 

På lørdagen kl 10.00 om morgenen hadde vi barneselskap for Isabella sammen med to andre herlige prinsesser, Leiahi og Tilly. Vi feiret det i barnehagen som YWAM driver. 

Alle 3 jentene ble 2 år.

Temaet var: Sommerfugler 

Ja, da var det bare å gjøre sommerfugler ut av alt :) 

De 3 "Sommerfuglene". 

Tid for kake og cupcakes.

På søndagen var det min (Christina) tur til å feire bursdag. 

Vår gode venn Esther tilbød seg å passe ungene på morgenen, så da ble det frokostdate på meg og Magnar. 

Reiste deretter på stranda med Isabella og feiret Åshild kl 15. 
Og så inviterte en venninne av meg venninner ut på dessert for å feire meg om kvelden. 
Så takknemlig for en kjempefin dag! 

Konkurranse: Hvem blir besøkende nr 10 000

Nå nærmer det seg snart hjemreise til Norge for sommeren. 

Bare 28 dager igjen (som Kaleb informerte meg om)!!

Tusen takk til alle dere der hjemme i Norge som følger med og leser bloggen vår. 

Tenk at vi har vært her i over 9 måneder allerede,

og dere har flittig lest bloggen vår som nå nærmer seg 10 000 sidevisninger. 

I den anledning ønsker vi å gi bort en liten "giveaway" til den som åpner bloggen 

og blir besøkende nr 10 000!!!!

Gaven vil blant annet inneholde den berømte Hawaiian Host sjokoladen i tillegg til andre små gøyale ting fra denne siden av jordkloden. 

Så klikk deg inn og sjekk hvilket nummer du ble, 

vi stoler på at ingen jukser (med å klikke mange ganger ;) ). 

Legg så igjen en liten melding på bloggsiden om at det er akkurat DU som er den heldige vinneren. 

Å høre Guds stemme

Noe som Youth With A Mission (YWAM) fokuserer mye på er:
"Å høre Guds stemme". 
Alle DTSer underviser det, og alle skoler vektlegger det på en eller annen måte. 
Her om dagen kom det to karer fra Sport DTSen bort til meg 
og spurte om de kunne be for meg.
De holdt på å øve seg på å høre Guds stemme mens de bad for folk. 
Jeg fikk ikke noen nye åpenbaringer, men fint var det. 


Det har vært et av grunnlagene for hele misjonsorganisasjonen. 
 Og er grunnlaget for stadig nye visjoner og prosjekter. 
Det er grunnen til at vi er akkurat her hvor vi er. 
Og jeg kjenner mer enn noen gang at jeg er så avhengig av å kunne høre Hans stemme 
for å kunne ta de rette valgene. 
For å være i Hans plan i Hans "timing". 
Men også i hverdagen...
At når en student kommer for å få råd så vet jeg hva jeg skal si. 
Når noen spør om forbønn, så kan jeg be inn i deres situasjon. 
Og ja, gang på gang så har jeg opplevd Guds trofasthet.
Hørt Guds stemme.
Sett Han virke. 
Men hvem kan høre Guds stemme?


En formiddag jeg kom hjem så jeg en tegning ligge på sofaen. 
Jeg skjønte straks at det var Kaleb som hadde tegnet den. 
Men det var noe spesielt med denne tegningen. 
Jeg ble rørt av å se på den og kjente en enorm glede av å se på den. 
Da jeg traff Kaleb senere på dagen spurte han meg om jeg hadde sett tegningen hans. 
Det hadde jeg jo og jeg sa at jeg syntes den var fin. 
Deretter fortalte Kaleb at da han hadde våknet den morgenen hadde Gud vist han et bilde. 
Og bildet Gud hadde vist han var tegningen han hadde tegnet. 
Kaleb fortalte også at Gud hadde vist han et annet bilde som han deretter tegnet for meg. 
Et bilde med masse mørke, men så kom det er stor lysstråle ned fra himmelen. 
Deretter bestemte han seg for å lage en bok med bildene han hadde fått fra Gud. 

Skrevet av Christina 

Med hodet under vann

Ja, vi har en liten badenymfe i familien, og nei det er ikke meg. Isabella elsker å bade i vannet, som unger flest. 

 Den siste hiten er å bade i sjøen med baderingen til guttene. 

 Hun ligger der og flyter, synger og sparker seg hit og dit. 

 Men i dag opplevde vi alle foreldres skrekk. 

 Hun bykset fra og vips falt hun ut av ringen og fikk den over nakken og fikk hodet under vann. 

Og det gikk noen sekund før jeg fikk fatt i henne og opp av vannet. 

 Men heldigvis gikk alt bra. 

 Vi kom ut av det med hysterisk gråt, som fort gav seg når hun fikk se pizzaen vi hadde med oss. 

 Og 10 min etterpå ville hun ut i vannet igjen og flyte på ringen. Ingen frykt der nei :) 

Ja, ei tøff stykke Helland.

"For Han skal gi sine engler befaling om deg, og de skal bevare deg på alle dine veier". Salme 91.11

De små tingene

Det som trigger en i misjon er ofte de store visjonene: 

Å se nasjoner bli forandret.

Å sende ut tusenvis av mennesker til hele verden med evangeliet om Jesus.

At alle folkeslag skal ha fått bibler innen 2025. 

At tusenvis skal få hørt evangeliet under OL 2012.

Å trene lovsangsledere fra hele verden.

Å stoppe human trafficking i USA. 

Men av og til er det godt å kunne fokusere på de små tingene i hverdagen. 

De små tingene som ikke virker så store, og som ikke koster så mye av en, men som allikevel betyr en forskjell. 

Å overraske en trett og sliten flerbarnsmor med en kopp kaffe, og se smilet og høre at det betydde så masse for resten av den dagen. Å ha samtale med en student som har det vanskelig, men som etter å ha fått delt hjerte og fått forbønn føler seg så mye lettere. 

 Å glede sin egen sønn med en 2 timers kvalitetsdate sammen med "mamma". 

 Å fortelle noen at "du ser så vakker ut i dag", og se den gleden det gir. 

 Å bare bruke litt ekstra tid på den ungen som hadde en vanskelig dag med å forlate mor på Keiki Corner, og se hvordan det gjør hele forskjellen for resten av formiddagen. 

 Å spandere på kollegaer og venner, og etterpå få vite at akkurat da hadde de det vanskelig økonomisk. 

Å låne ut bilen til en student som bare trengte å få handlet og kommet seg av basen for å få litt pusterom. 

 Å sette av 2 timer i løpet dagen til å lovsynge og be for Syria.

 Å hjelpe en familie på 6 med å rydde opp etter bursdagsselskapet, selv om en selv er trett.

Hvordan går det med ungene?

Kaleb er fortsatt i Learning Center og trives kjempegodt. Han begynner nå å glede seg veldig til å reise til Norge på ferie og teller ned på månedene. Ellers så hadde han sin første overnattingsgjest her for to helger siden, og det var veldig stas.  Han fikk nylig en ny Bibelen av oss på engelsk, som heter "Action Bible" og som er laget som tegneserie, og den leses flittig. Kaleb er også en veldig god storebror som gjerne passer på Lukas og leker med han ute på lekeplassen.  

Lukas har vært noe syk i det siste med både øyekatarr, feber, hoste og øreverk men er nå på bedringens vei. Han er en frimodig kar som ikke er redd for de større ungene, men derimot har lyst til å leke med dem. Så han er så begeistret når han får leke med de store jentene på 10år på lekeplassen. Han elsker for tiden å se på bilder fra Norge og spesielt da han var baby. 

Isabella kan være en utfordring for brødrene når hun ikke får det som hun vil og kommer mot dem med åpen munn og vil ta en jafs av dem. Men hun og Lukas leker stort sett veldig godt sammen og har det så gøy i lag. Hun prater masse og prøver ivrig å få oppmerksomhet med å si: "Se på jeg". Selv kaller hun seg for Bella og det er viktig å få det samme snopet som brødrene: "Eg å vil ha". Gjør hun noe galt ser hun på oss med et uskyldig blikk og sier: "Unnskyld, mamma". Ja, vi smelter. 

Nytt Quarter Nye Muligheter

Som flere sikkert har fått med seg, så deles året, og nesten livet her, inn i Quarters. På norsk kvartal. Og her er det fire av dem, og vi har nå gått inn i vårt 3.kvartal her. Og med et nytt Quarter så er det alltid nye muligheter. Nye folk kommer inn som stab, noen reiser, noen begynner i en ny skole, noen begynner å arbeide i en ny avdeling, noen får barn og tar en pause, noen starter opp noe helt nytt. Og hvert Quarter begynner alltid på samme måte, med et velkomstmøte hvor en ønsker alle nasjonene for det Quarteret velkommen. Dette Quarteret er det 57 nasjoner representert her på basen og ca 450 nye studenter.

Velkomst og presentasjon av alle skolene på Langfredag 

Bildene er tatt av noen andre her på basen. 

Så hva gjør vi dette Quarteret. Ikke det samme som sist Quarter (for sånn er det her, alltid noe  nytt). 
Magnar leder fortsatt de to internstudentene vi har med oss dette Quarteret (som er Jarle og Anna fra Korea), selv om opplegget er helt annerledes og de er mer eller mindre selvstyrte. I tillegg er han med å tjener inn i Bønnerommet med bass og trommespilling og når de trenger trommis på mandags- og torsdagsmøtene i Ohana Court. Han  er også med i en gruppe med ledere som jobber med å finne ut hvordan en skal forene og utvikle musikerne her på basen. Utenom det så er det noe studioarbeid og alt mulig annet som dukker opp. 


Jeg er ikke fullt så aktiv dette Quarteret, men er leder for Keiki Corner som Lukas går i som nå har 18 barn (det største de noensinne har hatt) og administrerer det. Utenom det så har jeg mentorsamtaler, hjelper til på skolen til Kaleb, prøver å bygge relasjoner og være involvert i Bønnerommet. I tillegg prøver vi begge å være med på Deep and Beyond sine snorkledager når vi kan det (link til blogginnlegg om det: http://magnarandchristina.blogspot.com/2012/02/det-du-gjr-mot-en-av-disse-mine-minste.html).