Musikk i bagasjen

Sitter i San Fransico og venter på flyet til Europa. Ser frem til å komme hjem til Norge. Med meg i bagasjen fra Hawaii har jeg et par ferske plateinnspillinger som jeg har vært med på.

Circuit Riders er et album som er produsert i samarbeid med YWAM Kona, IHOP og 24/7 Prayer House. Jeg spiller trommer på de to første sangene. Arbeidet med dette albumet var veldig spesielt. Trommene ble bokstavlig talt tatt opp på "first take" og vi opplevde et veldig spesielt nærvær av Gud i studioet. Hele Circuit Riders prosjektet virker som å være båret frem på Guds velsignelse og skal lanseres og distrubueres til over 5000 unge mennesker i USA og Europa i løp av sommeren. Sangene har et sterkt misjons fokus og kan lastes ned her Elevated Music eller i itunes.

Glory albumet er et samle album med ulike lovsangsledere som har vært på Kona campusen i 2011. Mye av innspillingen var allerede gjort før vi kom til Hawaii, men jeg fikk anledning til å spille på 3 av låtene: Oh my Ancient Heart (nr 3), Rainmaker (nr 4) og Rather look at you (nr 6). Albumet er et forsøk på å fange noe av mangfoldet i YWAM. Her er linker til hvor albumet kan lastes ned Elevated Music eller itunes.

10 måneder i Community (felleskap)

Ja, nå er det bare 4 dager til vi setter oss på flyet til Norge og gode Jæren. 

Og bak oss legger vi 10 måneder med å bo i tett felleskap med andre. 

Mange synes nok det er uforståelig at en familie på 5 velger å bo så lenge på bare 50 kvadratmeter, og ja det har hatt sine utfordringer også.

Det eneste som skiller deg og naboen er en dør med en stor madrass foran og i forsøk på å stenge ut litt mer av lyden så har en plassert skuffeseksjoner i høyden. 

Og smertefullt så vet en at hvis ungene våre griner, roper, springer, hopper eller sloss så hører naboen det meste. 

Eller nettopp fordi det ikke er vinduer men en tynn netting som skiller oss og de andre, så kan Isabellas gråt høres 4 bygninger bak oss. 

En noe eldre oversikt av basen, vårt felleskap. 

Og i community så deler vi jo på det meste, som feks VASKEMASKIN og tørketrommel.

 Og da hvis naboen ikke har skrevet seg opp på lista for klesvask men tilfeldigvis tar maskinen når vi har skrevet oss opp fordi ungene har tisset i senga, så kommer det først et "grrrr" og så må en jo bare ta det med et smil og tenke at neste gang er det kanskje meg. 

STØVSUGER! 

Det har jeg lett etter mang en gang, først en dag, og så neste dag, og så dagen etter der, og til slutt så blir det å ta kosten fatt. 

LYD...

...det har vi definitivt blitt vant til. 

For når en har rom rett ved siden av Ohana Court (den store møtehallen) og rett ovenfor lekeplassen da har en lyd hele dagen enten det er lovsang, taler, unger som roper, ungdommer som skater, folk som spiller basketball etc etc. 

INSEKT!

Ja, det har vi også nok av her og mindre er det ikke når en bor i felleskap og unge studenter som nettopp har flyttet hjemmefra ikke tømmer bosset eller vasker rommet.

Gleden er stor når maur, kakerlakker, biller, mygg og alt annet på 6 ben kommer krypende over golvet. 

Men kanskje den aller største utfordringen og til tider angstfremkallende tingen dette kvartalet har vært BEDBUGS!

Og da spør du kanskje: "Hva i alle dager er det?"

Det visste ikke jeg heller før, men nå vet jeg definitivt det. Små insekt på 5mm som på norsk kalles veggedyr. Og ja, de bor ofte i sengen, madrassen eller sengerammen, men kan også bo rett og slett overalt. De kryper frem om natten og lever av blod og biter deg og etterlater deg mygglignende stikk. 

Nå tenker du kanskje: "Men det høres jo ikke så ille ut". 

Joda det er ille. For de formerer seg raskt og er ufattelig vanskelige å bli kvitt. 

Faktisk så kan en aldri vite om en er kvitt dem hvis en først får dem. 

Og disse siste kvartalene har de inntatt basen her, og de sprer seg så raskt at det rett å slett ikke er morsomt. 

Vi trodde et par ganger at vi hadde fått dem, men tror nå at vi ikke har hatt dem eller har dem. Men det har skapt så mye frykt her på basen for flere bygninger er blitt rammet. 

Så nå sprayes alle som kommer inn fra outreach med alkohol, kofferter, klær, bøker...ja rett og slett alt. 

Madrasser har blitt kastet i fleng. Rom er nedsprayet. Og gratisbutikken er stengt. 

Men til tross for alle utfordringene, så har det vært utrolig bra å bo i community (felleskap med andre). Man treffer folk når dagene er gode og når dagene er dårlige, og kan være der for hverandre og be for hverandre. 

Ungene har også kost seg masse med barn rett i nabolaget og mulighet til å boltre seg ute. 

Så å bo i community har lært meg å være mindre egoistisk og mer takknemlig. 

Festuka

Sist fredag (12.mai) var det Morsdag her i USA. 

Så i den forbindelse arrangerte klassen til Kaleb en Morsdagsfest for alle mødrene. 

Det var en utrolig koselig og rørende feiring.  

De hadde laget 10 spørsmål som barna skulle spørre mødrene sine, i tillegg til at vi fikk en morsdagsgave, spise god mat og fikk underholdning. 

Klassen sang "You are my sunshine" med bevegelser. 

I tillegg hadde Kaleb skrevet et kort til meg hvor det blant annet stod "I love you more than Legos..."

Kjempekoselig å bli gjort stas på. 

Etter dette ble Kaleb syk, hvor jeg og Magnar våknet mitt på natten da vi hørte at han spydde fra toppen av køysenga. Herlig... Men heldigvis ble han bedre slik at han fikk bli med på resten av festuka. 

Så var det 17.mai uka etterpå med først bursdagskos for Isabella og så arrangerte vi en aldri så liten feiring av nasjonaldagen i kafeen hvor vi inviterte andre norske til å komme. 

På kvelden var det torsdagsmøte hvor jeg var med og danset og Magnar spilte trommer. Så en full feiring ble det virkelig.  

Kjempestas å få våkne til "Happy Birthday" (som er Isabellas favorittsang), pakker, ballong og muffins. 

På lørdagen kl 10.00 om morgenen hadde vi barneselskap for Isabella sammen med to andre herlige prinsesser, Leiahi og Tilly. Vi feiret det i barnehagen som YWAM driver. 

Alle 3 jentene ble 2 år.

Temaet var: Sommerfugler 

Ja, da var det bare å gjøre sommerfugler ut av alt :) 

De 3 "Sommerfuglene". 

Tid for kake og cupcakes.

På søndagen var det min (Christina) tur til å feire bursdag. 

Vår gode venn Esther tilbød seg å passe ungene på morgenen, så da ble det frokostdate på meg og Magnar. 

Reiste deretter på stranda med Isabella og feiret Åshild kl 15. 
Og så inviterte en venninne av meg venninner ut på dessert for å feire meg om kvelden. 
Så takknemlig for en kjempefin dag! 

Konkurranse: Hvem blir besøkende nr 10 000

Nå nærmer det seg snart hjemreise til Norge for sommeren. 

Bare 28 dager igjen (som Kaleb informerte meg om)!!

Tusen takk til alle dere der hjemme i Norge som følger med og leser bloggen vår. 

Tenk at vi har vært her i over 9 måneder allerede,

og dere har flittig lest bloggen vår som nå nærmer seg 10 000 sidevisninger. 

I den anledning ønsker vi å gi bort en liten "giveaway" til den som åpner bloggen 

og blir besøkende nr 10 000!!!!

Gaven vil blant annet inneholde den berømte Hawaiian Host sjokoladen i tillegg til andre små gøyale ting fra denne siden av jordkloden. 

Så klikk deg inn og sjekk hvilket nummer du ble, 

vi stoler på at ingen jukser (med å klikke mange ganger ;) ). 

Legg så igjen en liten melding på bloggsiden om at det er akkurat DU som er den heldige vinneren. 

Å høre Guds stemme

Noe som Youth With A Mission (YWAM) fokuserer mye på er:
"Å høre Guds stemme". 
Alle DTSer underviser det, og alle skoler vektlegger det på en eller annen måte. 
Her om dagen kom det to karer fra Sport DTSen bort til meg 
og spurte om de kunne be for meg.
De holdt på å øve seg på å høre Guds stemme mens de bad for folk. 
Jeg fikk ikke noen nye åpenbaringer, men fint var det. 


Det har vært et av grunnlagene for hele misjonsorganisasjonen. 
 Og er grunnlaget for stadig nye visjoner og prosjekter. 
Det er grunnen til at vi er akkurat her hvor vi er. 
Og jeg kjenner mer enn noen gang at jeg er så avhengig av å kunne høre Hans stemme 
for å kunne ta de rette valgene. 
For å være i Hans plan i Hans "timing". 
Men også i hverdagen...
At når en student kommer for å få råd så vet jeg hva jeg skal si. 
Når noen spør om forbønn, så kan jeg be inn i deres situasjon. 
Og ja, gang på gang så har jeg opplevd Guds trofasthet.
Hørt Guds stemme.
Sett Han virke. 
Men hvem kan høre Guds stemme?


En formiddag jeg kom hjem så jeg en tegning ligge på sofaen. 
Jeg skjønte straks at det var Kaleb som hadde tegnet den. 
Men det var noe spesielt med denne tegningen. 
Jeg ble rørt av å se på den og kjente en enorm glede av å se på den. 
Da jeg traff Kaleb senere på dagen spurte han meg om jeg hadde sett tegningen hans. 
Det hadde jeg jo og jeg sa at jeg syntes den var fin. 
Deretter fortalte Kaleb at da han hadde våknet den morgenen hadde Gud vist han et bilde. 
Og bildet Gud hadde vist han var tegningen han hadde tegnet. 
Kaleb fortalte også at Gud hadde vist han et annet bilde som han deretter tegnet for meg. 
Et bilde med masse mørke, men så kom det er stor lysstråle ned fra himmelen. 
Deretter bestemte han seg for å lage en bok med bildene han hadde fått fra Gud. 

Skrevet av Christina 

Med hodet under vann

Ja, vi har en liten badenymfe i familien, og nei det er ikke meg. Isabella elsker å bade i vannet, som unger flest. 

 Den siste hiten er å bade i sjøen med baderingen til guttene. 

 Hun ligger der og flyter, synger og sparker seg hit og dit. 

 Men i dag opplevde vi alle foreldres skrekk. 

 Hun bykset fra og vips falt hun ut av ringen og fikk den over nakken og fikk hodet under vann. 

Og det gikk noen sekund før jeg fikk fatt i henne og opp av vannet. 

 Men heldigvis gikk alt bra. 

 Vi kom ut av det med hysterisk gråt, som fort gav seg når hun fikk se pizzaen vi hadde med oss. 

 Og 10 min etterpå ville hun ut i vannet igjen og flyte på ringen. Ingen frykt der nei :) 

Ja, ei tøff stykke Helland.

"For Han skal gi sine engler befaling om deg, og de skal bevare deg på alle dine veier". Salme 91.11

De små tingene

Det som trigger en i misjon er ofte de store visjonene: 

Å se nasjoner bli forandret.

Å sende ut tusenvis av mennesker til hele verden med evangeliet om Jesus.

At alle folkeslag skal ha fått bibler innen 2025. 

At tusenvis skal få hørt evangeliet under OL 2012.

Å trene lovsangsledere fra hele verden.

Å stoppe human trafficking i USA. 

Men av og til er det godt å kunne fokusere på de små tingene i hverdagen. 

De små tingene som ikke virker så store, og som ikke koster så mye av en, men som allikevel betyr en forskjell. 

Å overraske en trett og sliten flerbarnsmor med en kopp kaffe, og se smilet og høre at det betydde så masse for resten av den dagen. Å ha samtale med en student som har det vanskelig, men som etter å ha fått delt hjerte og fått forbønn føler seg så mye lettere. 

 Å glede sin egen sønn med en 2 timers kvalitetsdate sammen med "mamma". 

 Å fortelle noen at "du ser så vakker ut i dag", og se den gleden det gir. 

 Å bare bruke litt ekstra tid på den ungen som hadde en vanskelig dag med å forlate mor på Keiki Corner, og se hvordan det gjør hele forskjellen for resten av formiddagen. 

 Å spandere på kollegaer og venner, og etterpå få vite at akkurat da hadde de det vanskelig økonomisk. 

Å låne ut bilen til en student som bare trengte å få handlet og kommet seg av basen for å få litt pusterom. 

 Å sette av 2 timer i løpet dagen til å lovsynge og be for Syria.

 Å hjelpe en familie på 6 med å rydde opp etter bursdagsselskapet, selv om en selv er trett.