Mitt hjem...

Å være velsignet med et hjem (hus) er ikke selvsagt.

Jeg er føler meg takknemlig som har et. 

Et hjem hvor jeg kan komme etter å ha vært ute.

Enten etter å ha vært på butikken, 

eller ute i den store verden. 

Derfor er det rart å skulle forlate det første hjemmet 

jeg noen gang har eid.

Tenk at vi skal dra til Hawaii og være borte veldig lenge.

Det føles nesten helt uvirkelig, 

å skulle forlate venner og familie som vi er så glad i.

Men da er det godt å vite:

  At jeg alltid har et "hjem" hos min Far i himmelen.

Uansett hvor i verden jeg måtte befinne meg,

så kan jeg komme til Han.

 

Jepp, jeg liker interiør litt for godt :) 

Men det skal bli godt å slippe å bruke tid på det også :)


Christina :)