Brannmann "Sam"

De fleste gutter drømmer en eller annen gang om å bli brannmann, men få blir det eller får muligheten til å spille helt midt i et flammehav. 
Men i går fikk Magnar sin guttedrøm oppfylt. Han fikk for første gang være med å slokke en brann. Sotete og røykluktene kom han hjem og lurte på om han kanskje skulle slutte med dette internshipet og heller bli brannmann :) 
Og ja, det var en skikkelig brann - eller det de her kaller "bush-fire" (bokstavlig talt ild i tørt gras). Brannen startet rett bak basen og spredte seg inn på noe av basen sitt område og på naboområdene, men heldigvis ble ingen av husene rammmet. For å si det slik så var vi takknemlige for at vinden blåste den veien den gjorde. 2-3 brannhelikopter og 4 brannbiler + mange frivillige var med for å få slukket brannen. 
Dette skjedde i 3-tiden i går, men i dag tidlig var det fremdeles flammer og brannmenn ute på brannområdene da jeg kjørte i et møte. Og røykeimen har ligget i lufta hele dagen i dag. 
Men ja Magnar - du er helten min :) 

Et halvt år siden sist...

...jeg bakte!!! 

Sist lørdag hadde jeg meg en liten bakedag på kjøkkenet mitt her i leiligheten, og det var helt fantastisk. 

Det er rart hva man setter pris på når man ikke har gjort det på en stund. 

Men du og du som jeg koste meg med å bare være inne en hel dag og kokkelere, til tross for at jeg fastet og ikke kunne spise noe selv. 

Resultatet ble Apple Crumble, Chocolate Chip Cookies og Havrekjeks m/kanel og rosiner. 

 Når en ikke har komfyr men koker eplene i en riskoker, så går det ikke like kjapt å snurre sammen en vanligvis så enkel Apple Crumble. 

 Du kan si det tok litt lenger tid enn vanlig, når jeg kun hadde plass til 6 cookies om gangen :) 

Men det smakte god i hvert fall i følge Kaleb og Magnar som spiste de aller fleste cookiesene :) 

Å være andres mentor

Å være andres mentor tar både tid og energi, men for en velsignelse det er. 

Det å få gå sammen med noen, oppmuntre, rettlede, inspirere, veilede, lytte og gi råd. 

Og ikke bare er det fantastiske å gi til andre, men jeg lærer så utrolig mye av det selv. 

Når jeg spør dem: "Hvordan går det med Bibellesningen?", "Hvilke mål har du?", "Når du de målene du har satt deg?" , da må jeg samtidig tenke gjennom mitt eget liv - hvordan det går med min bibellesning og mine mål. 

Jeg har tro på at det å være andres mentor og å selv ha en mentor fører til multiplikasjon av ledere. 

Meg og Anna (Hyun Jin), en av studentene som jeg er mentor for.

Små drypp fra sist uke

Siste uke var en god uke. 

Her kommer noen små klipp fra noe av det som har skjedd og som vi har fått vært med på. 

Gud er trofast og så uendelig god, og vi er så takknemlige for hva Han gjør i og gjennom oss. 

Praktisk arbeid utenfor studioet for internstudentene og staben vår + Magnar.
Vi kan jo ikke bare lovsynge dagen lang. :)
Lukas ville jo også hjelpe til. 

Ungene koser seg både høyt og lavt. 

For en inspirerende og smittsom dame.
Det var fantastiske å høre henne forkynne og bli inspirert av hennes lidenskap for Jesus. 

På mandagens bønne- og lovsangssett, som jeg ledet, var dette hovedfokuset vårt.
For et privilegium å få be for våre brødre og søstre som blir forfulgt. 

Ja, det kommer mer, men har hatt det litt travelt, så det kommer litt i rykk og napp. 

Neste innlegg vil bli om "Å være andres mentor". 

Takk for at akkurat du stikker innom bloggen vår. 

Det setter vi så stor pris på. 

Skrevet av Christina

Gavmildhet

En ting som har gjort inntrykk på meg i løpet av de 5 månedene vi nå har vært her - er folks gavmildhet. 
De fleste her har ikke så veldig mye penger å rutte med, men allikevel er folk så utrolig generøse. 
Feks så har jeg til nå vært i 3 babyshowers (fest for dame med baby i magen) siden vi kom hit. Min første tanke var at: "Folk gir sikkert ikke så masse, så jeg legge meg på en ok liste, slik at jeg ikke gir for mye." Det jeg imidlertid oppdaget var at veldig mange gav mye mer. Noe som jeg ble veldig overrasket over. 
Nylig spurte jeg en av mine stabsvenner som har vært en stund i YWAM, om hva som var vanlig, for dette var noe jeg har stusset over. Hun fortalte meg da at selv om folk ikke har så mye, så ønsker alle å være rause med hverandre fordi en vet hvor lite de andre også har. Og da hun fortalte meg hva som var vanlig å gi der hun kom fra i YWAM (25 $ til folk som hun ikke kjente noe særlig og mellom 30 og 50$ til venner) så ble jeg skikkelig overrasket.

Fra et av de mange babyshowerne

Et annet eksempel er at folk er så velvillige til å spandere på andre (jeg har flere ganger blitt velsignet med te eller kaffi på kafe) selv om jeg vet at de ikke har mye selv. 


Så ja jeg har lært noe av det, og føler virkelig at jeg lever i et community som verdsetter gjestfrihet og gavmildhet.   

Kulturforskjeller

Å være rundt mennesker fra overalt på kloden åpner øynene mine på hvor ulike vi mennesker er. Og det er jo ikke til å fornekte at kulturen vi kommer fra preger oss.
Jeg kunne ramset opp en hel haug med kulturforskjeller som jeg har sett og opplevd her.
Men den siste oppdagelsen jeg har gjort er forskjellen på hvordan nordmenn og koreanere forholder seg til arbeidsmengde og fritid.
Etter å ha pratet med en del norske ektepar som tar DTS her så har flere av dem nevnt at de synes det er ganske travelt å ta skole, travlere enn å jobbe hjemme. Og de har vært noe frustrert over å ha lite fritid. Noe jeg har skjønt godt.
Så pratet jeg med ei koreanske venninne av meg om det med arbeidsmengde og fritid, og da fortalte hun at de fleste koreanerne som kommer hit synes det er skikkelig lett å ta DTS her.
"De gjør jo ingenting." DTS i Korea er visst skikkelig hard core.
Jeg måtte jo le godt da jeg hørte det. For en forskjell.
Og selv har jeg også måtte meg venne meg til å ha mindre fritid og lengre arbeidsdager. Forventet at stab ihvertfall skal arbeide 40 timer i uken. 
Spennende og artig er det uansett å se og lære om forskjeller oss kulturer imellom. 

Kan kanskje sammenlignes med denne rusjebanen? 

Skrevet av Christina

Årets nyttårsforsett

Da vi rundet 2012 tenkte jeg over livet mitt,

og jeg spurte Gud: 

"Hva gjør jeg egentlig her?"

"Hvorfor er jeg akkuart her på Hawaii?"

"Hva vil du for fremtiden?"

Opplevde at Gud svarte meg med en sang. 

Sangen: "I will Follow". 

Og den har blitt mitt nyttårsforsett for 2012.

Du kan høre den her: 

http://www.youtube.com/watch?v=nnwz3xx_yGs

"I Will Follow"

Where you go, I'll go
Where you stay, I'll stay
When you move, I'll move
I will follow...

All your ways are good
All your ways are sure
I will trust in you alone
Higher than my side
High above my life
I will trust in you alone

Where you go, I'll go
Where you stay, I'll stay
When you move, I'll move
I will follow you
Who you love, I'll love
How you serve I'll serve
If this life I lose, I will follow you
I will follow you

Light unto the world
Light unto my life
I will live for you alone
You're the one I seek
Knowing I will find
All I need in you alone, in you alone

In you there's life everlasting
In you there's freedom for my soul
In you there joy, unending joy
and I will follow