fredag 18. oktober 2013

Sport, strand, stue, stekeovn, samtaler...

Nederst er det bilde av Isabellas klasse i deres klasserom sammen med læreren Miss Karen (Cunningham). Ja, hun er så heldig å få ha Loren og Darlenes datter til lærer. Øverst nr 2 fra venstre: Isabella torde ikke å gå frem å få medaljen så Miss Karen kom ned og gav den til henne.

KEIKI TRIATHLON

Ironman, en av verdens mest utfordrende fysiske konkurranse (triathlon med svømming, sykling og løping) har gått av stabelen her i Kona i sist uke. Utøvere fra hele verden har vært her, ca 10 000 flere mennesker enn normalt har myldret rundt i gatene av lille Kailua-Kona. Mange UiOere har hjulpet til under arrangementet, og Magnar var hele uken med å spilte nede i byen på en stand som et kristent sportsmerke/organisasjon hadde satt opp. 

Men i den forbindelse så arrangerte barnehagen til Lukas og Isabella et eget Keiki Triathlon. Men før løpet så lurte vi litt på hvordan vi skulle gjøre det med sykkel for Lukas, for vi har ikke hatt noen sykkel til han her. En dag da jeg kom for å hente han fikk jeg høre at de hadde spurt ungene i klassen hvem som ikke hadde sykkel. Lukas hadde rakt opp hånden (ja, det var flere med han - misjonstilværelsen). De hadde da bedt for de som ikke hadde sykkel og etter at de hadde bedt så var det flere av de andre barna som sa at de hadde fått et navn på hvem de ville låne sykkelen sin til. Utrolig herlig! Så Lukas fikk kost seg maks den dagen. Han gav alt og nøt øyeblikket da han fikk utdelt medaljen sin av læreren Mrs. Michelle. Det var jo andre gang for han, så han visste hva han gikk til. 

STRANDTUR MED SCHOOL OF WORSHIP


 En utrolig kjekk dag, med tid til å bli bedre kjent, knytte bånd og bare ha det gøy. 
Sandslott konkurranse med utgangspunkt i en valgt bibelhistorie med presentasjon, leker, bading og mat stod på programmet. 


FAMILIEGRUPPE FRA LEADERSHIP TRACK


 Dette er vel kanskje det nyeste vi som par og familie er med på dette kvartalet. Vi ble spurt av lederne i Awaken Leadership Track (ledertrening for de som skal være stab i en DTS) om vi kunne tenke oss å ha en familiegruppe hjemme hos oss, da de hadde 100 stykk i tracket som trengte oppfølging. Familiegruppen går ut på at de kommer hjem til "en familie" og får oppfølging, veiledning og samtale om det som Gud gjør i livet deres ved å spise og samtale i lag (2 middager og 1 dessert i måneden). På en måte en slags husgruppe. Det er en relativt ny ting, for de har bare prøvd det ut to kvartaler tidligere, men de har opplevd at dette skal være en av de viktige plassene for utvikling og læring for å bli en god stab.

Vi bad over det og kjente at det var noe vi skulle være med på. Og for en velsignelse og glede det har vært. Vi har nå hatt to samlinger sammen med dem her i stua hos oss (3 av 4 tirsdager i måneden) og det har vært utrolig kjekt. Det er 12 stykk i alderen 19-24 år og alle ønsker virkelig å lære mer. Allerede har vi fått tilbud om barnevakter, hjelp til å lage maten til samlingene, oppvask, støvsuging osv. Ungene har synes det har vært veldig kjekt så langt å ha denne gruppe på besøk - masse oppmerksomhet er jo helt topp. 


BANG!

Sånn så det ut da stekeovnen vår plutselig (kl 5 om morgenen) bestemte seg for å eksplodere. Så nok en ting å tilføre "Noe jeg ikke har opplevd før"-listen. Men når enden er god er alltid godt - så vi har nå fått beskjed om at den nye ovnen kommer på lørdag. Det blir kjekt å kunne bake igjen etter 2 uker uten ovn. 


ONE-ON-ONE

Nytt kvartal og ny skole, betyr nye one-on-one (mentor samtaler). Vi har begge allerede kommet godt i gang med det. Magnar har en fra Norge på 24 år, og jeg har 3 stykk, en fra Norge og 2 fra USA i alderen 24, 25 og 27 år. Det er alltid veldig spennende å få høre hvem de er, hvor de kommer fra og hva de har opplevd og ikke minst hva Gud gjør i livet deres akkurat nå. Et privilegium å få så inn i morgendagens ledere.



lørdag 12. oktober 2013

11 years of marriage - 11 places to be called home


11 years of marriage - 11 places to be called home

11 years ago i married the best girl in the world. All these amazing years later I find her even more beautiful, passionate, hot, smart and loving. She is the best wife I could ever have and an amazing mother to our kids. My life with Christina has been a journey of great adventures every day.

Reflecting on the years that have past I found that during those 11 years we have been living in 11 different places in more than one month. Each place brings up good memories about our marriage.

1. Kåsen
Our first place! Lived there for 5 years from 2002 to 2006. Great time!!
Lots of youths and good community in U.Mission and Unplugged!!


2. Hawaii 1
Our first time in Kona. SOW in 2005


3. Ansgar/Kristiansand
Times for studying!! 2006 - 2008


4. Verdalen
Thank you Ruth for always opening your house to use!!
It has been a big blessing soooo maaaany times!!


5. Blåtoppvegen
Returning from Kristiansand we lived in a apartment in this house!
2008-2009.
We both tried to make our place look nice...


6. Our House!!
 Wow, what an amazing gift from God!!
We got to build our own house!!
Moved in December 2009.


Nr 7. Ganddal
 On our way to Hawaii we got to stay in my parents house.
A great place to come and relax.
My drum studio is located there...


Nr 8. Hawaii 2
Moved to Hawaii in Aug 2011
We got this place for 2 months - learned a lot...


Nr 9. Hawaii 3
Village 2 - Building 2
Great place to live in Hawaii.


Nr 10. Hawaii 4
Back again in Hawaii Sept 2012.
A new place, but Christina always makes
it look like a beautiful home.


Nr 11. Renate's place!!
Thanks Renate for letting us live in your place this summer!!
We enjoyed it a lot!!

---

Starting on our 12th year of marriage,
here is our current place...

Looking forward to many more years with my beautiful wife!!
And wherever we would live -
my heart will always be yours Christina!!

Love YOU:)







torsdag 10. oktober 2013

Målløs

Torsdag 3.oktober

Jeg og Magnar står inne på kjøkkenet (stua) og prater om livet og noen av utfordringene vi har med å være her på Hawaii i misjon. 
Vi prater om økonomi, visum, unger, bosituasjon etc. og begge to er noe negative og fremhever fordelen med å være i tjeneste i Norge uten alle disse utfordringene. 

Forhistorie: 
Vi flyttet takket være Gud inn i leiligheten vi nå bor i en uke etter at vi kom til Kona. 
Folk sa at disse leilighetene i området var veldig varme, og ja de hadde rett. 
Det har vært utrolig varmt i leiligheten vår. 
Lite bris, klamt og uten mulighet til å åpne inngangsdøren vår fordi det ikke er noen screen door (nettingdør for å hindre mygg og andre insekter) foran den (og ja, jeg har koreansk blod, så myggen liker meg). 
Så lenge har vi tenkt på å få oss en screen door og spør eieren om det var greit at vi satte opp en. 
Men tiden har gått så fort og vi har ikke følt at vi kunne investere penger i det. 


Originalhistorien: 
Så mens vi står og prater sier plutselig Magnar til meg: "Jeg synes det står en screen door utenfor vinduet vår". 
Jeg kikker ut vinduet og ser også at det står en screen door der. 
En liten stund etterpå banker det på. 
Utenfor står det en mann (det være seg far til naboen vår Christian). 
Han smiler og sier: "Jeg har bare vært ute og kjøpt en screen door til dere og 3 vifter for vi tenkte at dere må jo koke der inne i leiligheten deres. Vi håper at dette er greit hvis ikke må dere bare bytte den i en annen." 
Jeg hører Magnar si: "Thank you."
Og jeg venter på at Magnar skal si noe mer, vise litt entusiasme. 
Da det ikke skjer føler jeg nødvendigheten av å gå å si tusen takk flere ganger og at dette bare var fantastisk osv osv. Masse adjektiver. 
Når mannen (og kona) har gått spør jeg Magnar hvorfor han ikke sa noe mer og at jeg syntes han var noe uhøflig. 
Responsen fra Magnar var: "Jeg ble helt målløs. Jeg fant ikke noe ord". 

Etterpå stod vi bare å så på hverandre.  
Vi visste ikke hva vi skulle si.
Ungene jublet. 
Vi kunne ikke annet enn å smile og le. 
Det ble bare helt overveldende. 
For en fantastisk Gud!! 
Han bryter inn i vår samtale om alle utfordringene og sier gjennom denne utrolige mannens handling: 
Jeg sørger for dere. Jeg har kontroll. Jeg har all makt. Frykt ikke! 

MÅLLØS.......


torsdag 3. oktober 2013

Et av høydepunktene

Å se over 600 nye studenter ankomme basen er magisk! Jeg kan bare ikke la være å smile og kjenne det bobler inni meg når jeg ser alle de forventningsfulle og spente ansiktene av nye studenter som for første gang setter sine føtter på universitetsområdet. Og det å vite at de neste 3 månedene vil være livsforvandlende for så mange av dem er verdt alt arbeidet! 

Ja, sist torsdag var det Arrival Day (Ankomst dag) her, så i forkant av det var det en god del ting å få på plass. Denne skolen har vi 27 studenter fra 8 forskjellige land (Korea, Norge, Sverige, Australia, Armenia, Canada, India og USA). Studentene i denne skolen, sammenlignet med sist år, er noe eldre og mer erfarne, så det blir en utrolig spennende gruppe å jobbe med. Allerede ser vi at det er noe spesielt med dette kullet og at de er så lidenskapelige for Jesus. 

Denne uken har Magnar blant annet jobbet med å høre alle studentene spille og synge for så å skulle sette dem sammen i lovsangsteam. Her var det både usikre og selvsikre lovsangere, men målet er vekst så vi gleder oss til å se hvor de enkelte studentene vil være i desember. 





Bursdagsgutten

Den 23.september ble eldstemann 9 år. 
Tiden går jammen fort! Det er ufattelig at vi har en niåring i huset, men det kommer jeg nok til å si for hvert eneste år han blir eldre. :) 
Kaleb koste seg på selve dagen og under bursdagsselskapet på søndag. 
Så som seg hør og bør, så kommer det et lite bildegalleri fra feiringen av den flotte niåringen vår. 
(Regner med det faller i god jord hos besteforeldre, tanter og onkler). 



Pizza Hut stod på ønskelisten for middag. 


Star Wars gutteselskap ved badebassenget











Oreo kake var ønsket i år. 


onsdag 18. september 2013

Familien i "Familien"

I de siste ukene har jeg fått et utvidet syn på hva det vil si å være mor i misjon. Ofte har jeg tenkt at jeg må være på de viktige møtene hvor avgjørelser blir tatt, stå på scenen og være SYNLIG i tjeneste for at det skal bety noe. Jeg har nå og da tenkt at en del av mødrene her i UiO burde være mer aktive i tjeneste (synlig tjeneste).

Det jeg allikevel ser mer og mer er at Jesus kalte oss til å leve i samfunn med hverandre.


"Og de holdt hele tiden urokkelig fast ved ..... og ved samfunnet..."  " Alle som trodde, var sammen og hadde alle ting felles. De solgte av eiendelen og det de hadde, og delte dem ut til alle, ettersom enhver hadde behov. "
 (Ap.gj 2:42,44,45) 

Noe leve opp til, og ja vi har en lang vei gå. Men når en har dratt ut i misjon og en ikke har storfamilien rundt seg lenger, så blir behovet for å leve i samfunn med andre mye større. Da ser en hvor stor betydning det har at en er til stede for andre, passer hverandre sine unger, deler på matutgifter, låner bort bilen, lager mat til andre som har det tøft etc etc. Det gjør det faktisk mulig for andre familier å være i misjon. En lærer seg å leve familie i en ny storfamilie (YWAM familien). 

I dag var jeg sammen med to venninner på stranda med ungene våre, og den ene hadde 2 unger selv og så passet hun 3 andre søsken. Dette for at foreldrene kunne få mulighet til å pakke for å dra på outreach. Det kan virke som en ubetydelig tjeneste, men skaper muligheter som vi ikke aner rekkevidden av. Og dette er også noe av den tjenesten jeg føler jeg står i akkurat nå, og være der for de andre misjonærfamiliene. Å forlate alt kjent og være aktiv i tjeneste krever mye, og da er det fantastisk å kunne være der for hverandre og heie hverandre frem. 

Vi klasseroms mødre (klassekontakter) samles hver onsdag og vårt motto er: "Create a community within the community" (skape et felleskap i felleskapet). Vi vil være der for lærerne og de andre familiene som har barna sine i skole, og skape et felleskap som tar var på hverandre, ser hverandre og hjelper hverandre. 


Passet på en venn av Kaleb og en venn av Lukas,
jeg og 5 barn i bassenget :)
 
Så slik ser bassenget ut Renate :) 
En hjelp til å ha familien i Norge litt nærmere. 



tirsdag 17. september 2013

Fotball+fotballsko=Glad gutt

Til alle fotballglade tanter og onkler kan jeg stolt meddele at endelig har familien Helland en "fotballspiller" i familien. En kamerast av Lukas (Keaka) skulle begynne på fotball og lurte på om Lukas ville være med. Det ble jo særdeles godt mottatt, så da ble det innkjøp av fotballsko, fotball og leggbeskytter som alle måtte ha. Fotballdrakten fikk de av laget. 

Og så var det å møte opp til det herlige tidspunktet kl 07:50 på lørdags morgen. Kulturforskjell? Oh yes. Men i lys av at det blir utrolig varmt her utpå dagen skjønner man det veldig godt. For å si det sånn, så rant svetten av Lukas. Det var i hvertfall 50 unger ute på banen, og de øvde på ulike øvelser i grupper og hadde fotballkamp på slutten. Det var herlig å være med på noe lokalt utenfor UiO bobla - sitte på gresset under en stor paraply og nyte synet av entusiastiske 4 og 5-åringer. Eller å bli revet med av ivrige foreldre som heiet på ungene sine under fotballkampen. 





Kameraten til Lukas er han i rødt
"Heia gult lag!"


"O Lord, our Lord, how majestic is your name in all the earth!"
Psalm 8:9