Mamma i misjon # 1

Jeg har det privilegiet å være mamma til 3 herlige barn. Men å være mamma i misjon, i YWAM, på Hawaii, er allikevel ganske annerledes enn å være mamma i Verdalen. Noen sider av det har jeg delt i andre innlegg, men siden denne jobben er 24/7 så følte jeg at i hvertfall et av mine innlegg burde omhandle dette emnet. 

RUTINER: 

Ja, faste rutiner er det, men vi lever i et community som ikke alltid legger opp til eller tar hensyn til rutiner, så fleksibel er et ord som beskriver min hverdag. 

- Plutselig var det et ekstra møte eller en ekstra samtale som Magnar måtte gå på som ikke var planlagt, og så må man bare endre planene etter det. 

- Jeg tar som regel med meg ungene ned i klasserommet en eller flere ganger i løpet av uka og treffer studenter som ønsker å prate. Men ungene vil jo ikke stå stille så lenge, så det blir å holde fokuset i samtalen men samtidig holde et øye med Bella og Lukas så de ikke fordufter. Og noen ganger fordufter de og da er det bare å avslutte samtalen i en fei og sette etter dem. 

- Lukas sin barnehage begynner mellom 7.45 og 8.00, så for å rekke å lage niste (som her er noe mer avansert enn skive med leverpostei, og jeg prøver jo å ikke bare la det bli skive med egg eller peanøttsmør & syltetøy), lese i Bibelen, lage/hente frokost så må jeg opp senest kl 06. Og for de av dere som kjenner meg godt, så vet dere at det ikke er min naturlig døgnrytme. 

- Mandagsmorgen lovsang og torsdagskveld møte er fast rutine for familien - men så skal kanskje Magnar spille en mandag og kanskje i samme uke også på torsdagen. Da er det en noe mer stressa Christina som prøver å holde ungenes konsentrasjon i Ohana Court. Og siden jeg prøver å være kulturell sensitiv (og noen ganger prøver jeg sikkert for hardt også), så er det et kunststykke å ikke ha unger som springer vilt rundt og tiltrekker seg for mye oppmerksomhet.

Litt "Goldfish" hjelper for å holde konsentrasjonen i liten stund. 

Eller prøve å inspirere til å delta i lovsangen. 

- Siden skolen til Kaleb er privatdrevet så må foreldrene bidra mer, med blant annet å være vakt i friminutt og lunsjpauser. Dette kvartalet har jeg fredags friminutt. Og som mor (Magnar har jo ikke peiling) må en jo ha orden på alt som skal være klart til første skoledag (blant annet skoleuniform, 48 blyanter, fargeblyanter, maleskrin, malekoster, 6 forskjellige permer, 5 journaler, tusjer, såpe, våtservietter, tørkepapir, antibac, felles snacks + mye mer). Skolen er jo også veldig kreativ, så det er stadig mange kjekke happeninger og tilstelninger (neste uke skal feks Kalebs klasse feire at de er ferdige med å ha om gamle Hellas, med utkledning, mat og dans) og da skjer jo alt ved donasjon og ønske om foreldre som stiller opp. Og det er en glede å være med og hjelpe til og være aktiv i Kalebs læring og utvikling. Det er i tillegg inspirerende å se de andre foreldrene som aktivt tar del i hva barna lærer. Kommer mer tilbake til det i et annet innlegg. 

"Åpen dag" i klassen til Kaleb.
 Hvor elvene fikk fortelle om hva de har lært og vise klasserommet sitt til foreldrene. 

- Å bo på en base med masse unger og stor lekeplass har mange fordeler, men bakdelen er når mamma vil gjøre noe hjemme, som rydde, lage mat etc, da kaller selvfølgelig "Brannmannstangen" og vi ender opp ute på lekeplassen med klesvasken og maten på vent. 

- Og når jeg nå sitter her og skriver, dundrer lovsangen fra Ohana Court  inn i rommet og de små ligger og sover i hver sin ende av senga til meg og Magnar. Rutine? :) 

...fortsettelse følger :) 

Tid for å lære om fedrelandet og røttene :)