"People honor with a stage. I (Jesus) honor with myself."

Dette har vært fokuset for School of Worship (Lovsangsskolen) denne uka.

Jeg hadde gleden av å sitte inne på en av undervisningene da Daniel Lehmann (skolelederen) underviste rundt dette og delte sitt vitnesbyrd. 

Det er dette vi i første omgang ønsker å understreke for studentene: 

At det er ikke scenen som er målet, men det er intimiteten med Gud, det å kjenne Han som er målet. 

Og jeg kjenner at det er utfordrende ord. 

For det er jammen meg lett å ønske seg en plass på scenen, enten det er gjennom tale, sang, dans e.l og se det som målet med det en driver med. 

"Om jeg bare..." eller "Når jeg bare..." 

Men skolen ønsker å lære studentene å ikke la ære fra mennesker bli en del av deres identitet som lovsangere. For det vil hjelpe dem til ikke å bli såret hvis mennesker avviser dem. 

Men det var en utrolig god påminnelse for meg også. 

Det å være bevisst på hvor mitt fokus er. 

For på en så stor base som dette, kan det noen ganger være lett å miste dette fokuset, for det er så mange som ønsker å være ledere og lede andre.  

Det er større kamp om å bli sett, selv om det ikke er noe en ønsker.  

Vi er mennesker og mennesker har dessverre lett for å sammenligne seg. 

Men da trenger vi å vite at for Gud er vi alle like verdifulle.